Det romersk katolske syn på rettferdiggjørelse

av Matt Slick

Rettferdiggjørelse er en guddommelig handling hvor Gud erklærer synderen for å være uskyldig i sine synder. Det er en juridisk handling hvorved Gud erklærer synderen rettferdig- akkurat som om han skulle ha holdt Guds lov. Rettferdiggjørelsen baseres utelukket på Kristi offer på korset hvor han ofret blodet sitt. “Rom 5,9 ”... vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod,” (Rom 5,9) ”.. rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.” (Rom 3:24; Tit 3:7) som kommer pga nåden (Rom 3:28; 5:1) . Kristne mottar Jesus (Joh 1:12) og setter sin tillitsfulle tro til hva Jesus gjorde på korset (Jes 53:12; 1 Pet 2:24) og igjennom det er de rettferdiggjorte av Gud. Bibelen sier at rettferdiggjørelse oppnås ikke ved gjerninger (Rom 3:20; 28; 4:5; Efe 2:8-9) fordi våre rettferdige gjerninger er å regne som skittentøy for Gud (Jes 64:6). Derfor er vi frelst ved nåde alene, igjennom tro alene og i Jesus alene.

De som er rettferdiggjort er frelst og frelsen er en gratis gave. (Rom 6:23), noe vi ikke kan fortjene (Ef 2:1-10) Men de romersk katolske læresetninger fornekter rettferdiggjøring ved tro alene og sier:

  • “Hvis  noen sier, at ved tro alene er den ugudelige rettferdiggjort, på en slik måte at det betyr, at ingenting annet kreves for å få nåde, og at det ikke på noen måte er nødvendig, at han er forberedt og villig til av sin egen vilje, la han være bannlyst, (Tridentinerkonsilet, kanon 9)
  • “Hvis noen sier, at mennesket virkelig er frifunnet for sine synder og rettferdiggjort, fordi han helt sikkert trodde seg frikjent og rettferdiggjort, eller at ingen virkelig er rettferdiggjort unntagen den som tror seg rettferdiggjort og det ved troen alene,.., la han være bannlyst (Tridentinerkonsilet, kanon14)

Bannlysing vil i hht. katolsk teologi si ekskommunisert, ”utelukkingen av en synder fra de trofastes samfunn” Det greske ordet bannlyst blir på norsk oversatt som ”forbannet” (Rom 9:3; Gal 1:8-9). Romersk katolsk teologi uttaler en utelukkings forbannelse fra Kristi nærhet, dersom du tror at du blir frelst ved tro på Jesus Kristus alene.

Sier Den romersk katolske kirken direkte at man er frelst ved nåde og gjerninger? Jeg vet ikke om noen steder det sies, ei heller sier den ovenfor nevnte kanon, noe slikt. Men når Den katolske kirke fornekter rettferdiggjøring ved tro alene, impliserer det nødvendigvis at vi må gjøre noe for rettferdiggjøring, for er det ikke ved tro alene, da må det være ved tro pluss noe annet.

På dette punkt er det at mange katolikker kommer med Jakob 2:24 som sier: ”I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.”  Men her snakker Jakob om død tro i motsetning til levende frelsende tro. Jakob sier at dersom du erklærer at du har tro, men dette ikke viser seg i gjerninger (Jakob 2:14) kan ikke den troen frelse deg fordi det er en død tro (v.17). Med andre ord en ren intellektuell anerkjennelse av Kristus  er en død tro og bevirker ikke en gjenskapning og ingen forandring i en persons liv. Den slags tro rettferdiggjør ikke.  Det er bare den virkelige og levende tro på Kristus som resulterer i rettferdiggjøring. Når noen er rettferdiggjort er han virkelig frelst og gjenskapt. Derfor ser vi resultatene av en sann frelsende tro når den manifesteres i en total endring i livet til en som er frelst. Virkelig tro bevirker gode gjerninger, men det er ikke disse gjerningene som frelser deg. Gode gjerninger er et resultat av frelsen, ikke årsaken til frelsen på noen som helst måte. Og gode gjerninger hjelper ingen til å beholde frelsen sin. For mer om dette les: Er du rettferdiggjort ved tro eller gjerninger?

Protestantisk teologi som et hele, henviser til Bibelen alene for åndelig sannhet og opprettholder at rettferdiggjøring er ikke ved gjerninger, men ved nåde gjennom tro på Kristus og hans offer alene. Når alt kommer til alt sier Bibelen jo: ”men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.” (Rom 11:6). Videre sier Bibelen:

  • Rom 3,20: ”Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.”
  • Rom 3,24: ”Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.”
  • Rom 3,28: ”For vi mener at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger.”
  • Rom 4,3: ”Hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.”
  • Rom 4,5: ”Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror.”
  • Rom 4,13: ” For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løfte at han skulle bli arving til verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.”
  • Rom 5,1: ”Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”
  • Rom 5,9: ”Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!”
  • Rom 10,9: ”For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.”
  • Gal 3,14: ”.. og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.”
  • Ef 2,8: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.”

Jeg føler meg litt forvirret når jeg leser den katolske teologien som fornekter rettferdiggjøring ved tro alene og som krever en menneskelig anstrengelse i tillegg til Guds nåde for å bli frelst. Katolikkene fornekter selvsagt at det er gjerningene som frelser oss, og det er riktig. Men den motsier seg selv når den lærer at visse ting må gjøres av menneskene for å bli rettferdiggjort og for å beholde rettferdiggjørelsen. Om katolikkene kaller disse gjerningene troshandlinger eller ikke, er uvesentlig.

Av de handlingene som kreves av katolikkene for å bli rettferdiggjort, er dåpen det første kravet. Vurder disse sitatene:

  • ”Dåpen er syndsforlatelsens første og viktigste sakrament fordi den forener oss med Kristus som døde for våre synder og oppstod til vår rettferdiggjørelse, for at også vi skal leve og ferdes i en ny tilværelse" (Den katolske kirkes katekisme, (KKK), 977)
  • ”Rettferdiggjørelsen ble oss fortjent ved Kristi lidelse. Den gis oss gjennom dåpen. Den likedanner oss med Guds rettferd som gjør oss rettferdige. Dens mål er Guds og Kristi herlighet og det evige livs gave. Den er det herligste verk Guds miskunn øver.” (KKK 2020)

Jeg kan ikke finne at Bibelen sier noen steder at vi er rettferdiggjort ved dåp. Det finnes riktignok vers som kan tolkes på den måten, men om det var slik, ville det motsi den klare lære i Rom 3:20; 28; 4:3; 5:1; Ef 2:8) som sier at frelse er ved nåde igjennom tro, ikke nåde igjennom tro og dåp. For en diskusjon om dette les: ”Er dåp nødvendig for frelse?”.

”Vi kan altså håpe på den himmelens herlighet Gud har lovet dem som elsker Ham og gjør Hans vilje. Under alle tilskikkelser må vi alle håpe, med Guds nådes hjelp, å "holde ut til enden" og få del i himmelens glede, som Guds evige belønning for de gode gjerninger som er blitt gjort ved Kristi nåde.” (KKK 1821)

Dette sitatet sier klart at himmelen er ”Guds evige belønning for de gode gjerninger som er blitt gjort ved Kristi nåde”.  Katolsk lære hevder at gjerninger er forutsetningen for rettferdiggjøring, i direkte strid med Guds ord som sier  ”at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger” (Rom 3:28) Hva er lovgjerninger? Alt vi gjør i håp om å motta eller opprettholde vår rettferdighet for Gud.

I Den katolske kirkes katekisme paragraf 201 sies det:

“Drevet av Ånden og kjærligheten kan vi deretter fortjene for oss selv og andre nådegaver som tjener til vår helliggjørelse,”

Hvordan kan noen fortjene den ufortjente godhet i Guds nåde? Nåde er pr definisjon en ufortjent gunst. For meg er det en ytterst falsk lære at du kan fortjene nåde fra Gud igjennom gjerninger eller ritualer. Hvordan klarer så Den katolske kirke å forklare motsetningen at nåde er en ufortjent gunst som oppnås igjennom fortjenester? Den sier:

”Den helliggjørende nåde er den uforskyldte gave Gud gir oss av sitt liv som inngis oss i sjelen av Den Hellige Ånd for å helbrede den for synd og helliggjøre den.” (KKK 2023)

Dette er kjernen i problemet. Romersk katolsk teologi forsikrer at Guds nåde skjenkes igjennom dåpen og inngitt av Den hellige ånd. Dette setter mennesket i stand til gode gjerninger som igjen belønnes med Himmelen. I bunn og grunn er det ingen forskjell i teologien til sekter som opprettholder at rettferdiggjøring er ved nåde igjennom tro og gjerninger enten det er dåp, å gå til den sanne kirke, holde visse lover, motta sakramenter, eller andre ting som du må gjøre. Som svar ser vi hva Guds ord sier: Gal 3,1-3:

”Uforstandige galatere! Hvem er det som har forhekset dere, dere som har fått den korsfestede Jesus Kristus malt for øynene deres? 2 Svar meg nå på én ting: Fikk dere Ånden på grunn av lovgjerninger, eller var det ved å høre og tro? 3 Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden; vil dere nå fullføre med menneskeverk?”

Sier ikke dette skriftstedet at å motta Guds ånd er ved tro og ikke ved hva man gjør? Sier det ikke at vi kan ikke perfeksjonere frelsen vår ved gjerninger? Å motta Jesus (Joh 1:12) betyr å bli et tempel for Den hellige ånd. (1 Kor 6:19) som betyr at en person er frelst, rettferdiggjort.  Er frelse noe vi kan oppnå ved egen anstrengelse? Selvsagt ikke! Den gis til kristne igjennom Gud, sikret av Gud fordi den hviler på hva Gud har gjort og ikke på noe som vi har gjort – det er frelse ved tro og ikke gjerninger. Om frelsen hvilte på noe som vi hadde gjort, ville frelsen vår ikke være sikret og vi ville hele tiden prøve å være gode nok til å komme til Himmelen. Det fører bare til trelldom under Loven og vi ville miste forsikringen vår om frelse, og vi ville ha en stadig bekymring om vi er gode nok. Du vil gang på gang underkaste deg kirkens lære og krav om hva du må gjøre for å bli frelst. Det eneste naturlige resultatet av dette ville bli at du kan miste frelsen gang på gang, og at du må utføre de nødvendige kravene fra den katolske kirken for å forbli frelst.

Katolsk teologi lærer at du må opprettholde rettferdiggjørelsen din.

Fordi det katolske synet er at rettferdiggjøring er et samarbeid mellom Gud og mennesket kan rettferdiggjørelsen mistes og gjenvinnes ved menneskets mangel på tilstrekkelig nåde igjennom fortjenstfull gjerninger. Her må jeg innskyte at blant protestantene er det forskjellig oppfatning angående opprettholdelse av evig frelse. Noen tror at frelsen kan mistes og andre ikke. Her skal jeg ikke drøfte dette. Jeg konsentrerer meg om poenget at de romersk katolske lærer at gjerninger er nødvendig for å gjennoppnå rettferdiggjørelsen. Dette er hvordan:

I hht. den katolske teologi er bot et sakrament hvor en person igjennom en katolsk prest (KKK 987) mottar tilgivelse for synder begått efter dåpen. Den botferdige personen må tilstå sine synder for en prest. Presten gir absolusjon og tildeler en botsakt som må utføres.

”Kristus innstiftet botssakramentet for alle syndige medlemmer av Kirken, fremfor alt for dem som er falt i alvorlig synd etter dåpen, og slik har mistet dåpens nåde og såret det kirkelige fellesskap. Dem gir botens sakrament en ny mulighet til å omvende seg og finne tilbake til den rettferdiggjørende nåde. Kirkefedrene fremstiller dette sakramentet som "en annen redningsplanke etter det skipbrudd tapet av nåden er". (KKK1446)

Tridentinerkonsilet (Sess XIV, c. i) erklærer angående bot:

”Som et middel for å gjennoppnå nåde og rettferdighet, bot har igjennom alle tider vært nødvendig for de som har forurenset sin sjel med en dødelig synd..”

Botsøvelser kan variere, men noen av dem er bønn, rosenkransbønner, skriftlesning, fremsi et antall Fader vår eller Hill deg, Maria, utføring av gode gjerninger, faste eller lignende ting. Er det ved å gjøre disse botsøvelsene at katolikkene er i stand til å gjennoppnå sin rettferdige tilstand ovenfor Gud?  Jeg  er forbauset når jeg tenker på at de blir lært at det er botsøvelsene deres som gjør at de blir rettferdiggjort igjen eller kort sagt, fortjener sin frelse. Tenk på det. Om du ikke er frelst og du oppnår frelse igjennom å si bønner, faste og/eller gjøre gode gjerninger, da er du skyldig i gjerninger for å oppnå rettferdiggjørelse og det er fordømt i Bibelen. Dette er falsk lære.

Jeg bekjenner mine synder for Gud. Han tilgir meg. (1 Joh 1:9) Jeg trenger ingen katolsk prest som mellom mann for å få tilgivelse. Jeg trenger den sanne mellom mann og yppersteprest: Jesus. Han alene er mellom mannen (1Tim2:5) Han har all autoritet i Himmelen og på jorden (Joh 28:18) til å tilgi meg mine synder og gå i forbønn for meg. Han fullførte gjerningen på korset (Joh 19:30) så jeg ikke behøver å gjøre noen gjerninger for å oppnå, opprettholde eller til og med gjenvinne min frelse. Det er derfor Bibelen lærer at vi er rettferdiggjort ved tro (Rom5:1) uten gjerninger (Rom 3:28).

Å si at vi kan legge noe til det ferdige arbeide til Kristus på korset, er det samme som å si at hva Han gjorde ikke var tilstrekkelig til å frelse oss. Vi er frelst ved nåde igjennom tro, ikke ved nåde igjennom tro og våre gjerninger. Om det var så, ville ikke nåde være nåde.

”Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers ville jo nåden ikke være noen nåde,” (Rom 11,6).

Forhold, ikke ritual

Frelse er en gratis gave fra Gud gitt ut fra hans enorme nåde og baseres på offeret av Jesus på korset. Kristne mottar dette ved tro fordi tro er alt vi har tilbake siden hva man gjør er ekskludert, av Gud, for å ha noe som helst å gjøre med frelse.

Måtte Gud motta all ære som tilkommer ham på grunn av sin nåde.



 

 

 

 
 
CARM ison
 
 
CARM.org
Copyright 2014

CONTACT US:
CARM Office number: 208-466-1301
Office hours: M-F; 9-5 pm; Mountain Time
Email: [email protected]
Mailing Address: CARM, PO BOX 1353, Nampa ID 83653