Er vi frelst ved tro alene, eller trenger vi å gjøre gode gjerninger også?

av Matt Slick

De romersk katolske sier ofte at Bibelen aldri sier at vi er frelst bare ved tro og at utrykket ”tro alene” forekommer bare en gang hos Jacob hvor det sies at vi ikke er frelst ved tro alene. Om det er slik, hvorfor sier protestantene at vi er frelst bare ved tro og ikke ved gjerninger? Fordi Bibelen lærer oss at vi er rettferdiggjort ved tro alene og ikke ved gjerninger.

Det følgende er en liste over vers som handler om ”frelst ved tro”. Vær så snill å legge merke til at frelst settes opp mot gjerninger. Med andre ord, vi er frelst ved tro ”ikke ved gjerninger” og ”uten gjerninger”. Poenget er at det er bare to muligheter - enten er vi frelst ved bare å tro ellers så er vi ikke frelst. Siden vi har tro og gjerninger (både konseptuelt og i praksis), da er vi frelst ved tro alene eller ved tro pluss gjerninger.  Det finnes ingen annen mulighet.

Om vi ser at Skriften ekskluderer enhver form for arbeide som et middel til frelse, må, logisk nok, vi bli frelst ved tro alene. La oss se hva Bibelen sier om tro og arbeide. Så kan vi etterpå takle Jakobs uttalelse om ”tro alene”

  • Rom 3,28-30: “For vi mener at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger. 29 Eller er Gud kanskje bare jødenes Gud? Er han ikke Gud også for de andre folk? Jo, også for dem, 30 så sant som Gud er én. Og han vil rettferdiggjøre de omskårne på grunn av tro og de uomskårne ved deres tro.”
  • Rom 4,5: ”Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror.”
  • Rom 5,1: ”Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”
  • Rom 9,30: ”Hva skal vi da si? Jo, hedningene som ikke strevde etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro.”
  • Rom 10,4: ”Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud.”
  • Rom 11,6: ”Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers ville jo nåden ikke være noen nåde.”
  • Gal 2,16: ”Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger.”
  • Gal 2,21: ”Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.”
  • Gal 3,5-6: ”Han som gir dere Ånden og som gjør under blant dere, gjør han det på grunn av lovgjerninger, eller fordi dere hører budskapet og tror? 6 Om Abraham heter det jo: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.”
  • Gal 3,24: ”Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen.”
  • Ef 2,8-9: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.”
  • Fil 3,9: ”.. å være i ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro.”
    Igjen settes gjerninger/Loven opp mot tro gjentatte ganger, og vi blir fortalt at vi ikke kan bli rettferdiggjort ved gjerninger på noen som helst måte. Derfor er vi rettferdiggjort ovenfor Gud ved tro ikke ved tro og gjerninger, følgelig bare ved tro alene.

Jakob 2:24, ikke ved tro alene.

Skriften lærer oss klart at vi er frelst (rettferdiggjort) ved tro på Kristus og hva han har gjort på korset. Tro alene kan frelse oss. Men vi kan ikke stanse her uten å ta for oss hva Jakob sier i Jak 2:24: ”Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro.”

Det er ingen motsigelse i det. Alt du trenger å gjøre er å se på konteksten. Jakob 2 har 26 vers: Versene 1-7 instruerer oss om ikke å favorisere. Versene 8-13 er kommentarer til Loven. Versene 14-26 er om forholdet mellom gjerninger og tro.

Jakob begynner denne seksjonen ved å bruke eksemplet med en som sier at han har tro, men ingen gjerning. ”Mine brødre! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?” (Jak 2:24) Jakob snakker altså om en død tro, en tro som ikke er annet enn en muntlig erklæring, en offentlig tilståelse hva man tenker og ikke noe som kommer fra hjertet. Den er tom for liv og handling.  Han begynner med det negative og viser hva en tom tro er (versene 15-17, ord uten gjerning). Så fortsetter han med å vise at denne slags tro ikke er forskjellig fra troen til demoner (v. 19) Til slutt gir han eksempel på levende tro som har ord som følges av handlinger. Gjerninger følger sann tro som et resultat av troen. Jakob viser at Abraham og Rahab er eksempler på mennesker som viser sin tro ved gjerninger.

Kort sagt: Jakob undersøker to sorter tro: én som leder til gode gjerninger og én som ikke gjør det. En er sann og den andre er falsk. En er død og den andre levende, derfor: “.. tro er til ingen nytte uten gjerningene?” Men han motsier ikke versene ovenfor som sier at frelse/rettferdiggjøring er ved tro alene.

Legg også merke til at Jakob siterer de samme versene som Paulus siterer i Rom 4:3 blandt en mengde vers om handler om rettferdiggjøring ved tro. Jakob 2:23 sier:” Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig,” Om Jakob hadde forsøkt å lære en doktrine som stod i motsetning til de andre forfatterne av NT ville han ikke ha brukt Abraham som eksempel. Derfor kan vi se at rettferdiggjøring er ved tro alene, og at Jakob snakket om falsk tro, ikke ekte tro når han sier vi er ikke rettferdiggjort ved tro alene.



 

 

 

 
 
CARM ison