Fornekter Skjærsilden at Kristi offer er tilstrekkelig?

cross av Matt Slick

I hht. den engelske ”Håndbok for dagens katolikker”, side 47: ”

Om du dør i Guds nåde men har flekker av synd, blir slike flekker fjernet i en renselsesprosess som kalles Skjærsilden. Disse synde- flekkene er hovedsakelig fra kjødelige og dødelige synder som allerede er tilgitt, men som man ikke har gjort bot for i levende livet”

I hht. Den katolske kirkes katekisme (KKK), 1030: ”De som dør i Guds vennskap og nåde, men som ikke er fullkomment renset, gjennomgår - selv om deres evige frelse er sikret - etter døden en renselse, slik at de kan få den hellighet som er nødvendig for å kunne gå inn til himmelens glede.”

Blant de mange doktriner som katolikkene sier er avledet av hellig tradisjon, er Skjærsilden en av de mest interessante og forvirrende, spesielt for protestanter. I lys av Paulus doktrine om rettferdighet ved nåde igjennom tro, hvordan er det mulig at en etter-døden renselse er nødvendig for en kristen som har stolt på Jesus for å rense ham fra alle hans synder? Var ikke Jesu straff for våre overtredelser tilstrekkelig? Tok ikke han vår plass da han sonet vår død? Det synes som om Jesu ord: Det er fullbrakt! (Joh 19:30) ikke betyr at renselsesprosessen av våre sjeler ikke ble fullført på korset.

Selvsagt sier den romersk katolske doktrinen at evig liv gis til den som mottar dåpen (KKK 1265-1266,1992). Det er flekker av synd som har blitt begått efter dåpen og ikke fjernet ved bot, gode gjerninger, bønner, messe osv. som blir fjernet i Skjærsilden (Handbook for Today’s catholic, side 47)

I lys av rettferdiggjørelses doktrinen (Rom 5:1;4-5; 9:30; Apg 13:39; Gal 2:6) hvor Jesus bar alle våre synder, synes det som om Skjærsilden ikke har noen teologisk rett til å eksistere. Men katolske teologer henviser ikke bare til Bibelen for å støtte doktrinen sin. På langt nær, hovedstøtten for Skjærsilden finnes i doktrinen om hellige tradisjon. Ikke desto mindre, hva sier Bibelen om rettferdiggjørelse, straff og våre synder?

Hva er rettferdiggjørelse ved tro?

Å rettferdiggjøre betyr å frikjenne, erklære rettferdig, det motsatte av å fordømme. Det betyr: ikke være skyldig i å bryte loven og bli erklært rettferdig etter Lovens standard.
Gud gav oss loven. Dvs. De ti bud. Loven er en gjenspeiling av Guds karakter og er en perfekt standard for rettferdighet som ingen klarer å holde. Siden ingen kan holde Guds Lov kan ingen bli rettferdiggjort ved Loven (Rom 3:20) Derfor finnes det ingen rettferdige. (Rom 3:10-12) Dette er et problem for alle mennesker. Vi har brudt Guds Lov og har behov av rettferdiggjøring, av å bli erklært rettferdig ovenfor Gud. Dette kan kun gjøres igjennom Messias, som bar våre synder.

Jesus er den som tok vår plass på korset (1 Pet 2:24), ble synd istedenfor oss (2 Kor 5:21), vi ble frelst fra vreden igjennom ham (Rom 5: 9) ved å være en soningen som vendte Guds vrede bort fra oss. Han ble straffet i vårt sted. Derfor var Jesus en erstatning. Kristi rettferdige gjerning er gitt til de troende ved nåde (Tit 3:7) og tro. (Rom 5:1)Rettferdiggjørelse er en juridisk handling av Gud hvor han betrakter deg som om du har holdt loven – hele loven.

Det følger naturlig at å bli rettferdig i Guds øyne betyr at man er fullstendig rettferdiggjort. Det er ikke bare en del av Loven som må oppfylles - men hele Loven. Og det til perfeksjon. På samme måte er det ikke bare en del av syndene våre som ble båret av Kristus, men alle syndene våre. Denne rettferdiggjøringen omfatter alle den troendes synder (fortid, nåtid og fremtid) ellers kunne vi ikke bli rettferdiggjort.

Hva sier den katolske katekismen?

Den katolske kirkes katekisme sier:

1990. “Rettferdiggjørelsen løsriver mennesket fra synden som står i motsetning til Guds kjærlighet, og renser dets hjerte for den. Rettferdiggjørelse følger Guds miskunn som er først ute og tilbyr tilgivelse. Den forsoner mennesket med Gud. Den setter fri fra trellekår under synden og helbreder.”

1991. “Rettferdiggjørelse er på samme tid å ta imot Guds rettferd ved troen på Jesus Kristus”

1992.” Rettferdiggjørelsen meddeles i dåpen, troens sakrament. Den likedanner oss med Guds rettferd som gjør oss rettferdige i vårt indre ved sin miskunns kraft. Dens mål er Guds og Kristi herlighet og det evige livs gave.”

Av spesiell interesse er referansen til ” Rettferdiggjørelsen meddeles i dåpen, troens sakrament”. Det er mange vers i Bibelen som handler om dåp og å ikle seg Kristus. (Gal 3:27; Rom 6:1-11). Denne artikkelen har ikke til hensikt å diskutere dåpens natur. Jeg understreker sterkt at dåpen er et paktens tegn for toende som allerede er rettferdiggjort ved tro og for barn av troende som er under pakten igjennom sin troende familie. Dåpen er det som rettferdiggjør en person, men:

Rettferdiggjøring er en gave ved Hans nåde igjennom Jesus (Rom 3:24)
Rettferdiggjøring er ved nåde (Tit 3:7)
Rettferdiggjøringer ved tro (Rom 3:28; 5:1; Gal 3:24)
Rettferdiggjøring er ved Jesu blod (Rom 5:9)
Rettferdiggjøring er navnet til Herren Jesus ( 1 Kor 6:11)
Rettferdiggjøring er ikke det samme som dåp, men ved nåde, tro og Jesu blod.

Jesus sa: Det er fullbrakt” (Johannes 19:30)

Jesus bar våre synder på sin kropp, betalte straffen for dem og døde. Han sa: Det er fullbrakt! På gresk er uttrykket ”det er fullført”: tetelestai. I gamle greske papyrus tekster som var kvitteringer for skatt, ble ordet tetelestai skrevet når gjelden ble betalt. Dette betyr at gjelden hadde blitt betalt helt ut og var slettet. Jesus hadde fullført forsoningsverket. Men ikke bare forsoning ( å gjøre opp for, å rette på noe) men også avverge Guds vrede. Han hadde betalt helt og holdent den gjelden som var forårsaket av synderen. Det var ikke mer å gjøre.. det var fullbrakt.

Likevel sier doktrinen om Skjærsilden at man må lide for synder som ikke er dekket av dåpen eller korset. Da sier man at gjerningen til Kristus ikke var fullført og at det er andre ting man må gjøre for å fullføre det rensende offer av Kristus. Dette svarer til at vi må fortjene Himmelen ved våre gode gjerninger, men et lidelses arbeide. I tillegg impliserer Skjærsild doktrinen at man må sone for sine egne synder. Det betyr at man må gjøre mer enn det Guds lov fordrer av et menneske. Dette kalles på latin for. supererogatio, høyere betaling enn det som det koster eller blir bedt om.

Da Jesus sa: Det er fullbrakt! var alt i soningen gjort og alle var rettferdiggjort i Kristus. Vi kan ikke komplettere eller legge noe til Kristi arbeide igjennom lidelse. Skjærsilden er ikke bare unødvendig, men det motsier Guds ord.