Hvor hellig er den islamske gud?

Noe av den islamske kritikken av kristendommen angriper styrken til den kristne Gud ved å si at han er for svak til å tilgi en persons synder uten blodoffer. Disse kritikerne sier ofte at om den kristne Gud er så mektig hvorfor kan han ikke da tilgi synder uten blod offer? De ser dette som en svakhet i den kristne oppfatning av Gud. Men dette er ingen svakhet. Det er en erklæring av Guds hellighet og mangelen på hellighet hos den islamske gud.

I kristendommen er Gud absolutt for hellig til å kunne akseptere oppriktighet og anger fra en person  for å kunne tilgi hans eller hennes synder. Men i Islam er en persons oppriktighet og anger  tilstrekkelig for å oppnå tilgivelse – om Allah har lyst til å gi den. Hvorfor denne forskjellen? Forskjellen er basert på det faktum som Gud har åpenbart i Bibelen: at hans hellighet er så total og perfekt, og at vår synder er så gjennomgående at til og med vår oppriktighet og anger er berørt av synd og er derfor ikke akseptable for ham. Fordi synden har berørt all i oss: hjertene  våre, tankene våre, hensiktene våre, viljen vår, følelsene våre osv. er våre anstrengelser  ikke tilstrekkelig nok.

Når en muslim hevder at Gud kan tilgi ham fordi han er oppriktig, er det samme som å si at hans hjerte er godt nok til å fortjene en plass sammen med Gud. Med andre ord, han viser til oppriktigheten i sitt eget hjerte, og dette er stolthet. Det er stolthet fordi det er basert på en persons egenverd, egne muligheter, og hjertets godhet. Islam lærer at en person kan være god nok til  å behage Allah - bare han gjør tilstrekkelig gode gjerninger og oppriktig angrer sin synd. I sterk kontrast står den kristne oppfatningen. Pga. Guds uendelige hellighet og menneskets syndefullhet kan ikke gapet mellom dem dekkes med egen oppriktighet, arbeid eller med anger. Ikke noe av dette er tilstrekkelig til å tilfredsstille en uendelig hellig og perfekt Gud. Men det er tilstrekkelig for den islamske Allah.

I kristendommen gir Gud oss den tilgivelsen som vår anger og oppriktighet ikke kunne fortjene. Om vår frelse, om tilgivelse av våre synder kunne bli frembrakt av noe vi gjør, da hadde ikke Jesus trengt å dø på korset (Gal 2:21). Men det var nødvendig at Jesus, som er Gud legemmeliggjort, og den andre person i Treenigheten, gir oss det vi selv ikke kunne skaffe oss. Bare i kristendommen er  Guds uendelige kjærlighet manifistert så totalt at han ydmyker seg selv, og elsker oss så høyt at han tok vår plass og vår straff for å sikre oss vår frelse. Dette er gode nyheter for den kristne. Men muslimene har ingen slike gode nyheter. Han har bare håpet om at  kanskje, og bare kanskje, er hans egen oppriktighet og anger god nok til at Allah vil tilgi ham.

Derfor konkluderer vi at Islams gud (Allah) ikke er hellig, fordi han godtar den syndebesmittede angeren og oppriktigheten til en muslim for å tilgi deres synder.

I motsetning er kristendommens Gud for hellig til dette. Han krever hellighet fordi han er hellig (1 Pet 1:16) Men islams Allah trenger ikke hellighet. Isteden godtar den islamske Allah syndebesmittede gjerninger og syndebesmittet anger.

Bare i kristendommen gir Gud selv hva mennesket selv ikke kunne gjøre seg fortjent til. Igjennom Kristus renser Gud oss fra våre synder ved HANS gjerning (på korset) og ikke ved vår syndefulle oppriktighet og anger. Bibelens Gud gjør alt dette på grunn av sin store hellighet. Islams Allah gjør ikke dette på grunn av manglende hellighet.

I hvilket system ønsker du å plassere ditt håp; i kristendommen hvor Gud gir deg og garanterer din frelse eller i islam hvor Allah ikke gjør dette?