Koraan

Qur’an, Koran, Koraan, er den hellige boken til muslimene og denne religionens mest hellige skrift. Muslimene anser den for å være guds ord, ikke ordene til Mohammed gitt av Allah. Muslimsk tradisjon sier at engelen Gabriel besøkte Mohammed og gav ham ordene direkte fra Allah. Dette er Allahs visdomsord, sannheter, og alle bud gitt til hans skapninger. Koraan ble åpenbart  på den arabiske dialekten som Quraish stammen fra Mekka brukte på den tiden. Denne dialekten ble etter hvert den formelle arabiske språk for den islamske nasjonen siden Koraanens skrifter ble spredt overalt i regionen. På arabisk er Koraanen poetisk i sin oppbygning med rytme, meter og variasjon i versefotens lengde. De som snakker arabisk sier den er  nydelig.

Koraan dreier seg i hovedsak om hvordan Allah vil at menneskene skal tro og gjøre i menneskets moralske kamp. Hovedbudskapet er total underkastelse for Allahs vilje. Men den lærer også:

• Det er bare én gud (3:191; 5:73; 112:1-4).
• Det vil komme en slutt på verden og en dommedag (?:30; 35:33-37).
• De som ikke er muslimer, vil havne i helvete (2:24; 3:12)
• De viss gode gjerninger er større enn deres onde gjerninger  vil oppnå paradiset  (3:135; 7:8-9; 21:47).
• Sosiale og etiske lover for det islamske samfunnet.

I året 610 (antagelig den 26. Ramadan) mens han var i en hule på fjellet Hira, som nå kalles Jabal Nur (lys fjell) sa Mohammed at engelen Gabriel kom til ham og ba ham forkynne (96:1-19). Siden har Mohammed hevdet at han mottok åpenbaringer helt til sin død i 632. Under disse møtene kunne Mohammed noen ganger se engelen og andre ganger kunne han bare høre ham, og andre ganger hørte han lyden av en klokke  hvorigjennom ordene til engelen kom.

Siden Mohammed hverken kunne lese eller skrive, skrev hans ledsagere ned hva han sa. Disse resitasjonene ble skrevet ned på forskjellige materiale: papyrus, flate stener, palmeblad, skulderblader eller ribben av dyr, stykker av lær eller tretavler1 I tillegg ble disse resitasjonene lært utenat av hans følgesvenner, og selv i dag legges det stor vekt på å memorere hele Koraan og det er mange tusenvis av muslimer som kan den utenat. Boken har omtrent samme størrelse som  Det nye testamentet.

Det ser ut til at det ikke var noe forsøk på å samle alle forkynnelsene til Mohammed mens han levde. Det er vel egentlig naturlig siden Mohammed stadig fikk nye åpenbaringer. Men etter hans død i 632 ble Abu Bakr, Mohammeds svigerfar, kalif for muslimene (religiøs leder) og det ble gjort noen spede forsøk på å samle alle resitasjonene. Men det var ikke før den fjerde kalifen, Kalif Uthman, at hele Koraan ble samlet, godkjent, og  spredt blant alle muslimene i verden. Koraan inneholder mange bibelske figurer (Abraham, David Moses, Jesus) så vel som ikke bibelske mennesker. Noen av fortellingene om disse menneskene er forskjellig fra Bibelens fortellinger, Koraan er delt in 114 kapitler, Surra. Ordet surra betyr rad. I dag er  Koraan arrangert med de lengste surra først og dernest de kortere. Det hele er delt inn i 30 likestore lengder.

Islams lov forbyr berøring av den fysiske Koraan (og formell, men ikke tilfeldig, opplesning av Koraan) om ikke personene er i en ren tilstand som tilsvarer den største renselse… alle muslimer må lære utenat minst 12 vers eller linjer av Koraan”2

Åpenbaringen har antagelig funnet sted enten i Medina eller Mekka. Vanligvis er de fra Mekka tidligere og er mer poetiske og handler om apokalyptiske tema. Medina  åpenbaringene handler mer om Allahs lover. Mange har bemerket av Koraan hverken er kronologisk eller tematisk. Temaene  har en tendens til å være skiftende og usammenhengende. Dette skyldes delvis Mohammeds instruksjoner om å plassere visse deler på bestemte steder i kapitlene. Muslimene er klar over dette og anser det for å være en guddommelig  anordning av Koraan.

• 1. Watt, W. Montgomery, Islamic Surveys: Bell's Introduction to the Qur'an, Chicago: Aldine Publishing Company, 1970, p. 40.
• 2. Glasse, Cyril, The Concise Encyclopedia of Islam, San Francisco: Harper & Row, p. 220.