Kristne læresetninger, del 2

 

  1. Jesus
    1. Han er skaperen (Joh 1:1-3; Kol 1:15-17)
    2. Han er ikke selv skapt (Joh 1.1-3; Kol 1:15-17)
    3. Han er Gud legemmeliggjort (Joh 1:1,14; 8:58 sammen med 2 Mos 3:14; Kol. 2:9; Fil. 2:5-8; Heb. 1:8)
    4. Hans inkarnasjon og hans gudddommelighet
      1. Hypostatisk Forening – Jesus har to naturer i en person. Han er ikke halvt gud og halvt menneske. Han er fullstendig Gud og fullstendig menneske. Se  Kol 2:9; Fil 2:5-8; Joh 8:58 og 2 Mos 3:14
      2. Jesus vil forbli både Gud og menneske i all evighet.
      3. Jesus ble født av jomfru Maria (Mat 1:18; Luk 1.35)
        1. Han ble født under Loven (Gal 4:4) og oppfylte hele Guds lov (Joh 4.34; Joh 8:29) helt til døden (Fil 2:8). I døden bar han Lovens forbannelse og ble dømt  (Rom 3:23-26) og ble glemt (Heb 8:12) og resultatet av hans rettferdige handlinger ble evig liv (Rom 5:18).
      4. Jesus er gjenstand for tilbedelse (Mat 2:2,11; 14:33; Joh 9:35-38; Heb 1:6)
      5. Jesus blir bedt til. (Apg 7.55-60; Sal 116:4; Zak 13:9 og 1 Kor 1:1-2)
      6. Jesus kalles Gud (Joh 20:28; Heb 1.8)
      7. Han er en nøyaktig representasjon av Guds natur (Heb 1.3)
    5. Hans død og soning.
      1. Jesus bar verdens synder (1 Joh 2:2) på kroppen sin da han ble korsfestet (1 Pet 2:24).
      2. Han var en forsoning, en tilfredsstillelse for Gud som  forsonet Guds vrede.
      3. Han sonet. Han gjorde det riktig som var galt mellom oss og Gud, Hans blod som fløt for oss renset oss fra synd. (3 Mos 17:11; Heb 9:22; Rom 5:9; 1 Joh 1:7-9)
        1. Han tok bort fiendskapen mellom Gud og mennesket (Rom 5:10)
      4. For hvem døde han? – noen sier bare for sauene (de kristne) (Joh 10:11,15)
        1. Sauene er de kristne. Gjetene er de ikke-kristne (Mat 25:32-46)
      5. Andre sier han døde for alle og enhver (1 Joh 2:2). Begge sidene har gode argumenter.
      6. Kristi oppstandelse (Joh 2:19-21; 1 Kor 15:1-4)
        1. Jesus stod opp i den samme kroppen han døde (Joh 2:19-21; Luk 24:36-43)
          1. Jesu legeme er gjennoppstått. Vi vet ikke nøyaktig hvordan dette legemet er, men legemets natur blir diskutert av Paul i  1 Kor 15:35-58)
        1. Akkurat nå er jesus i himmelen, og  er fremdeles og vil alltid være både Gud og menneske. (1 tim 2:5; Kol 2:9)
          1. Dette er viktig fordi Jesus er ypperstepresten for alltid. Dit Jesus gikk som en forløper for oss, og Han er blitt yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks ordning. (Hebr 6,20) En ånd kan ikke være yppersteprest, bare et menneske kan være det. Videre, Jesus lever bestandig for å gå i forbønn for oss. Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem. (Hebr 7:25).
    6. Kristi himmelfart. (Apg 1:1-11)
      1. Efter oppstandelsen viste Jesus seg for sine disipler i 40 dager. Han fullførte sitt budskap til dem under denne perioden.
      2. I lyset av skyen i GT (2 Mos 40:34; 1 Kon 8:10f; Luk 9:3) som var en manifestasjon av Guds ære og tilstedeværelse har vi nødvendigvis forventninger til hans himmelfart.
      3. Han for opp fullt synlig for sine apostler som skrev ned hva de så.
    7. Læresetningen om Kristus som Gud er motsagt av:
      1. Doketisme –Jesus var virkelig en ånd og var bare tilsynelatende et menneske.
      2. Gnostisisme – Jesus var bare et menneske som ble overtatt av den himmelske Kristus som aldri ble inkarnert. Den himmelske Kristus for opp til himmelen før korsfestelsen.
      3. Arianisme – Jesus ble skapt bare noe lavere enn Gud. Og så skapte Jesus alle ting.
    8. Den Hypostatiske forening  (Jesus har to naturer i en person) blir motsagt av:
      1. Kenosis – Jesus gjorde seg mindre i inkarnasjonen. Dvs. Gud minus et eller annet.
      2. Eutychianisme – De to naturene til Jesus er fullstendig blandet og kan ikke skilles.
      3. Nestorianisme – De to naturene er ikke i kontakt med hverandre og Jesus var to personere
      4. Monofysitisme –De to naturene kombineres og ble en, en ny type vesen. (Således ville ikke Jesus hverken være Gud eller menneske, men et tredje ”et eller annet”
  2. Den hellige ånd
    1. Ved Kristi himmelfart får vi ankomsten av Den hellige ånd (Joh 14:26) som tjener kirken igjennom Kristus som mellommann (1 Tim 2:5) og igjennom Skriften.
    2. Han er absolutt Gud; han er ikke noen kraft. Han er den tredje personen i Treenigheten.
      1. Han har vilje. 1 Kor 2:11
      2. Han snakker. Apg 13:2
      3. Han elsker Rom. 15:30
      4. Han kan gjøres sorg. Ef 4:30
      5. Han overbeviser om synd. Joh 16:8
      6. Han skaper. 1 Mos1:2; Job 33:4
      7. Han gir gaver. 1 Kor12:8
      8. Han megler. Rom8:26
      9. Han lærer. Joh 14:26
      10. Han vitner om Jesus. Joh 15:26
      11. Han døper. 1 Kor 12:13
      12. Han veileder. Joh 16:13
      13. Han oppmuntrer. Apg 9:31
      14. Han gir kraft. Mik 3:8
      15. Han gi glede. Rom 14:17
      16. Han trøster. Joh 14:16-26
    3. Den hellige ånd tar bolig i den som tror (Rom 8:11) og fortsetter å arbeide i vedkommende for å helliggjøre ham (Rom 15:16)
    4. Den hellige ånd opplyser sinnet til en troende. (1 Kor2:10,13: 1 Joh 2:27)
  3. Frelse
    1. Frelse er utfrielsen fra eller det å bli reddet fra Guds dom over syndere. Denne dommen er kjent som fortapelsen og består i at Gud kaster den ufrelste ut i en sjø med evig ild. Den frelste går til himmelen med Herren for alltid.
    2. Gud er den eneste representanten for frelse (Ef 2:8-9; Joh 1:12-13; Apg 13:48) Mennesket samarbeider ikke med Gud for å fortjene eller beholde sin frelse. Om en person trengte å gjøre noe som helst for å bli frelst,var Jesus død uten hensikt. (Gal 3:21)
    3. Frelse er ved tro, ikke ved gjerninger (Rom 3:22; Rom 4:5; Gal 3:21) Den er en gratis gave (Rom 6:23; Ef 2:8-9)
    4. I frelsen blir den kristnes synder båret i Kristus på korset og Kristi rettferdighet regnes den kristne til gode.
    5. Det er to syn på frelse når det gjelder menneskets valg:
      1. Fri vilje – Mennesket er totalt fri til å godta eller forkaste Gud (Joh 3:16) basert på en kvalitet eller mulighet i ham selv.
      2. Forutbestemmelse – Gud bestemmer på forhånd hvem han vil ha frelst (Ef 1:1-11; Apg 13;48) Det er ingenting i mennesket som lar ham velge Gud. Gud må kalle på ham.
    6. Rettferdiggjøring og helliggjørelse
      1. Rettferdiggjøring er en øyeblikkelig handling hvor Gud tilskriver den troende Kristi rettferdighet
      2. Helliggjørelse betyr å settes til side for et hellig bruk. Det betyr å innvie.
      3. Mens rettferdiggjørelsee er forvandlingen av den kristne når man erklært rettferdig for Gud (Rom 4:5; 5:9) er helliggjørelse en modning i den kristnes liv i forståelse, hensikt, tanker og handling (1 Tes 4:3-7)
      4. Helliggjørelse er en endring av den troende forårsaket av Den hellige ånd (Gal 5:22-23) hvor gode frukter er resultatet.
      5. Den kristnes helliggjørelse er forbundet med Kristus:” jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, ” (Gal 2,20)
      6. Andre skriftsteder som handler om dette er: Rom 6:1-23; Ef 5:10; Gal 6:10; Ef 4:17; 6:18
  4. Kirken
    1. Kirken kan oppfattes på to måter: Den synlige kirken og den usynlige kirken.
      1. Den synlige kirken er alle dem som erkærer seg for  Kristi disipler
      2. Den uynlige kirken er alle de som virkelig er frelst.
    2. Kirken er kalt Kristi kropp (Ef 1:22-23) med Kristus som hode (Ef 5:23).
    3. Kirken skal forenes (Ef 4:1-6) under en Gud (Ef 4:4)
    4. Kirken skal være hellig ( 1 Kor 1:1-3; Ef 5:27; 1 Pet 2:9).
    5. Kirken skal være åpen for alle (Joh 3:16)  og skal forkynne Guds ord (Mat 28:19-20)
    6. Kirken er kalt Kristi brud (Ef 5:22-23; Åp 19:7), den førstefødtes kirke (Heb 12:23), Guds kirke (1 Kor 1:2), Guds bygning (1Kor 3:9)
  5. Oppstandelsen
    1. Oppstandelsen er når de døde i Kristus er vekt opp til uforgjengelighet (1 Kor 14:42, 52-54)
      1. Generelt oppvekker Gud de døde (2 Kor 1:9). Spesielt er det sagt at Jesus oppvekker de døde (Joh5:21;25, 28,29; 6:38-40,44,54; 1 Tes 4:16)
      2. Det sies også at dette gjøres av Den hellige ånd (Rom 8:11)
    2. Oppstandelsen skjer ved Kristi gjennkomst (1Tes 4:16-17; 1 Kor 15)
    3. Oppstandelsen er fysisk
      1. Jesus er kalt  førstegrøden av de som har oppstått. (1 Kor 15:20,23) og den førstefødte av de døde (Kol 1:18; Åp 1:5) Han ble oppreist i den samme kroppen ahn døde i (Joh 2:19-21; Luk 24:39) Derfor skal vi også oppstå i  fysisk skikkelse  som han gjorde det.
      2. Det er ikke nøyaktig kjent i hvordan kroppene våre vil se ut men det er antatt at de blir som Jesus kropp efter oppstandelsen. (Fil 3:21; 1 Kor 15:42-54), ikke i hans guddommelige men slik hanvar efter oppstandelsen.
    4. Både gode og onde vil ha en oppstandelse (Apg 24:15)
      1. De gode, det er de kristne, vil stå opp til evig liv (mat 25:31-34)
      2. De nde, det er de ikke-kristne, vil oppstå til evig straff (Mat 25:4-46)
  6. Tusenårsriket
    1. Tusenårsriket varer i 1000 år. Det er tre herskende oppfatninger av tusenårsriket.
      1. Amillennialisme – at vi er inne i tusenårsriket nå
        1. Dette synet forsikrer at Satan ble bundet ved Jesu første komme til jorden. Det fremholder at ved Jesu tilbakekomst vil opprykkelsen skje, dommen over de onde vil finne sted og den nye himmel og jord vil bli skapt
      2. Premillennialisme – at Kristi 1000 års regjering har ikke funnet sted ennå.
        1. Dette synet hevder at Jesus vil komme tilbake (Opprykkelsen vil skje samtidig med eller like ved hans tilbakekomst) og binde Satan, kaste ham i avgrunnen og herske over jorden i 1000 år. Ved slutten av denne perioden vil Satan bli sluppet løs for å lede et opprør. Jesus vil så tilintetgjøre ham. Så kommer den endelige dommen, fulgt av den nye himmel og jord.
      3. Postmilennialisme – at kirken vil forårsake tusenårsrikets komme igjennom sin forkynnele av ordet og ved omvendelse av verden.
    2. Det debatteres om tusenårsriket er en bokstavelig eller figurativ periode. Noen sier at denne perioden må være 1000 år.  (Åp 20:2) Andre sier at denne perioden må forstås figurativt (2 Pet 3:8). Det finnes gode argumenter på begge sidene.
    3. Historisk har kirken holdt seg hovedsakelig til Amillennialisme og Premillennialisme med vekslende vekt på den ene eller den andre i løpet av de siste 2000 år
  7. Jesu annet komme
    1. Bortrykkelsen er når Kristus kommer for annen gang, de kristne som lever blir forandret til sine oppståtte legemer (1 Tes 4:15.17). De blir bokstavelig rykket opp til hvor Jesus er, idet han kommer ned fra himmelen for å samle sin kirke.
    2. De som har dødd før Jesu tilbakekomst går foran de som er på jorden.
    3. Den støste uenigheten omkring Jesu tilbakekomst er i forholdet til Den stor trengsel.
      1. Pre-tribulasjon – tilbakekomsten vil skje før trengselsperioden
      2. Mid-tribulasjon -. Tilbakekomsten vil skje halveis i trengselsperioden
      3. Post-tribulasjon -  Tilbakekomsten vil skje ved slutten av trengselsperioden
  8. Dommedag
    1. Dette er når alle mennesker dømmes (Mat 25:31-46) ved alle tings ende (Mat 13:40-43)
    2. Denne dommen er for den kristne en dom over hans gjerninger (2 Kor 5:10) Det har ingenting å gjøre med hans frelse for er vi i Kristus (Rom 8:1) utgjør ikke våre gjerninger noen del derav. (Rom 4:5)
      1. Den kristnes belønning er å få være med Herren i all evighet (1 Tes 4:17) i de nye himmler og den nye jord.
    3. For den onde er Dommedagen (2 Pet3:7) en dom over hans onde gjerninger (Apg 17:31; 1 Kor 13:11-15)
      1. Den onde vil bli kastet i helvete (2 Tes 1:6-10; Mat 13:40-42)
  9. De nye himler og den nye jord
    1. Ved slutten av alle ting vil Gud ødelegge allt med intens varme (2 Pet 3:12)
    2. Det vil bli en ny jord som er hjemmet til de rettferdige (2 Pet 3:13)
    3. Det himmelske livet vil være sosialt siden det er snakket om det i sammenheng med en perfekt by (Heb 12:28) et hellig tempel (Eze 40-48) og som en bryllupsfest (Åp 19:7).
    4. Det himmelske livet vil ikke ha giftermål (Mat 22:30) ingen død (Luk 20:36), ingen sorg (Åp 7:17) ingen smerte (Åp 21:4) osv.
    5. Denne tilstanden av perfeksjon og fellesskap med Herren vil være uten ende (Mat 25:46) i lyset uten mørke (Åp 22:5)

 

 

 

 
 
CARM ison