Om en kristen begår selvmord, blir han likevel tilgitt?

Dette virker som et forvirret spørsmål, men det har et svar. Selv om den kristne som begår selvmord gjør en alvorlig synd, blir han likevel tilgitt. Men for å forstå hvorfor en kristen som begår selvmord fremdeles blir tilgitt må du forstå hva frelse er og hva den baseres på.

Frelse er å være reddet fra Guds dom over syndere. Den eneste måten å bli frelst er å tro på Jesu tilgivelse av syndene. (Joh 14:6; Apg 4:12) Alle som ikke stoler på Jesus alene ved tro (Rom 5:1; 6:23; Ef 2:8-9) blir ikke tilgitt og går til Helvete når de dør. (Mat 25:46; Joh 3:18) Når Jesus tilgir noen, tilgir han alle syndene deres og gir dem evig liv og de skal aldri dø (Joh10:28) Han gir dem ikke et midlertidig evig liv - om han gjorde det, var det ikke evig liv.

Frelse er ikke basert på hva du gjør. Med andre ord, du må ikke adlyde noen av Guds lover for å bli frelst. Dette er fordi ingen blir frelst ved å holde Guds bud (Gal 2:21; Rom 3:24-28) Men betyr det at du kan sette i gang å synde så mye du lyster? Rom 6:1-3 forbyr eksplisitt noe slikt. Vi er frelst til helliggjørelse. (1 Tes 4:7) Frelsen vår kommer bare fra Gud. ”For av nåde er dere frelst, ved tro. …” (Ef 2:8). Det eneste du behøver å gjøre er å tro på og stole på og akseptere hva Jesus gjorde for deg på korset, noe annet behøver du ikke gjøre for å bli frelst. (Joh 1:12-13) Siden du ikke har fått frelsen på grunn av noe du har gjort, kan du heller ikke miste den på grunn av noe du har gjort.

Hva med den utilgivelige synden? Er det selvmord? Nei. Selvmord er ikke den utilgivelige synden. Jesus snakket om den utilgivelige synden i Mat12:22-32. Det er i sammenhengen med at Jesus blir anklaget av Fariseerne for å kaste ut onde ånder ved hjelp av Djevelen. Således er ikke den utilgivelige synden selvmord.

Er anger nødvendig for frelse?

Det er et godt spørsmål og svaret er JA og NEI. Vent litt før du begynner å kaste sten, hør hva jeg har å si. Anger er et resultat av det frelsende arbeidet til Gud, ikke årsaken til frelse. Om anger brakte deg frelse, da er frelse et resultat av gjerninger eller mer presist å stoppe med onde gjerninger. Men det er ikke slik det fungerer. Gud gir anger til den kristne. (2 Tim 2:25). Den kristne vender seg fra sine synder, han slutter å synde.  Han kan angre fordi han er frelst, ikke fordi han vil bli frelst.

I 1 Joh 1:9 står det:”Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” Bekjennelse av syndene og det naturlige resultatet at man angrer, er nødvendige deler i den kristnes liv. Men hva med de syndene vi ikke er klar over at vi begår? Om vi ikke bekjenner dem og ikke angrer dem vil vi likevel bli frelst? Selvsagt blir vi det! Om det ikke var slik, måtte vi bekjenne og angre hver eneste synd vi noensinne begår. Vi ville da i virkeligheten vært tilbake under Loven; idet vi levde under en lov om absolutt anger for hver eneste detalj om vi ikke skulle gå fortapt. Dette er slaveri ikke frihet. Jesus sa at hans åk var lett og ikke tungt. (Mat 11:27-30)

Så er anger ikke årsaken til frelse, men et resultat av frelsen, Den troende angrer sine synder efter å tro Kristus og fortsetter siden å angre sine nye synder som Herren viser ham.

Tilbake til selvmordsspørsmålet.

Selvmord er mord. Det uheldige er at en som begår selvmord kan vanligvis ikke angre på det.  Skaden er permanent.  Vi kan lese i Bibelen at mordere har blitt tilgitt (Moses, David osv), men de hadde anledning til å bekjenne sin synd og angre. Når det gjelder selvmord kan man ikke gjøre det. Men det betyr ikke at den personene er fortapt. Jesus bare alle personers synder, inkludert selvmord. Om Jesus bare vedkommendes synder på korset for over 2000 år siden og selvmord ikke ble dekket, ble den kristne ikke frelst i det hele tatt og denne ene synden, selvmord, ville ødelegge hele frelsesverket på korset. Slik kan det ikke være. Enten frelser Jesus totalt eller han frelser ikke i det hele tatt.

Er selvmord alltid galt?

Det kan jeg ikke svare på fordi jeg ikke kan nevne opp alle mulige forskjellige situasjoner. Men det synes soleklart at selvmord er galt, men tilgivelig. Men det er en rekke kategorier av selvmord som vi kan gi noen kommentarer til.

Medisinsk assistert selvmord (autenasi). Jeg har aldri ansett dette for å være akseptabelt. En lege skal bevare livet og ikke ta det. Men i den senere tid, siden å ta livet til en ufødt er blitt vanlig, er det å ta livet av en syk det neste logiske steget.

Selvmord for å unngå langvarig tortur. Om noen blir torturert på en forferdelig måte i en lang periode, er selvmord en akseptabel løsning? Kanskje. Men om det er akseptabelt i denne sammenheng hvorfor skulle det da ikke være akseptabelt når det gjelder en pasient som ligger i forferdelige smerter i lang tid? Ærlig talt, så vet jeg ikke hvordan man skal svare på det spørsmålet.

Selvmord ved depresjon. Det er selvsagt aldri en god grunn for selvmord. Årstidene skifter og det gjør depresjoner også. Den som er deprimert trenger å se til Jesus og få hjelp. Depresjon er en virkelig og kraftig tilstand hvor man må ha hjelp. En alvorlig medisinsk depresjon tar bort fornuften i tankene. Folk som er i en slik tilstand er motløse og ikke ved ”sine fulle fem”.

Selvmord pga. kjemiske endringer i hjernen Den menneskelige hjernen er utrolig kompleks og det er fullt av historier i den medisinske verden om merkelige oppførselen av folk som har fått ”kryss på linjene”.  Jeg kan ikke se en slik situasjon som gjør selvmord rettferdiggjort. Men det vil gjøre det mer forklarlig.

”Selvmord” ved ulykker. Noen ganger hender det at folk dreper seg selv igjennom en ulykke. For eksempel de kan ha lent seg for langt ut over balkongen og falt i døden eller tatt idiotiske risiki f. eks, ved å leke med en ladet pistol. I begge tilfeller fjerner ikke idioti oss fra Guds nåde.

Konklusjon

Tilgis en kristen selvmord? Ja. Men selvmord er ikke et alternativ for en kristen. Noen ganger hender det at folk Vi har ingen rett til å ta vårt eget liv. Det tilhører Gud.