Transsubstansiasjon (vesensforvandling) og Tilstedeværelsen

av Matt Slick

Vesensforvandlingen er læren at under messen ved innvielsen av nattverden blir eukaristien, brødet og vinen, forvandlet til Jesu virkelig legeme og blod, og at de ikke lenger er brød og vin men bare tilsynelatende er det.

Med tilstedeværelsen menes det at Kristus virkelig er i brødet og vinen som har blitt forvandlet.

Paragraf 1376 i Den katolsk kirkes katekisme sier:

”Tridentinerkonsilet sammenfattet den katolske tro slik: "Siden Kristus, vår gjenløser, sa at det Han ofret under brødets skikkelse, i sannhet var Hans legeme, har man alltid hatt denne overbevisning i Guds Kirke, som denne hellige synode nå på nytt erklærer: ved vigslingen av brødet og vinen forvandles brødets hele vesen til vår Herres Kristi legemes vesen og vinens hele vesen til Hans blods vesen. Den hellige katolske Kirke kaller denne forvandling passende transsubstansiasjon (vesensforvandling")".

Fordi det er Kristus selv som er tilstede, tilber katolikkene disse elementene.

Messen inneholder en rekke ritualer som leder opp til Nattverden som også inneholder en gjenskapning av Kristi offer. Videre, i vesensforvandlingen (transsubstansiasjonen) forvandles substansen i elementene brød og vin mirakuløst, enskjønt de ser fortsatt ut som brød og vin. Med andre ord vil de opptre som brød og vin ved en streng vitenskapelig undersøkelse, men den virkelige substansen er Kristi legeme og blod. Synonymt med transubstansiasjonen er doktrinen om  den virkelige tilstedeværelse. Transubstansiasjonen er prosessen og den virkelige tilstedeværelse er resultatet av denne. Med andre ord, doktrinene om den virkelige tilstedeværelse sier at brødet og vinen inneholder Kristus i kroppslig tilstand som et resultat av vesensforvandligen. Romersk katolisisme sier at inkarnasjonen av Kristus  (Jesus var menneske, men innholdt en usynlig  guddommelig natur), er analogt med doktrinene om tilstedeværelsen.

Noen av de versene som brukes for å understøtte dette  er:

  • Mat 26:28: ” For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.”
  • Joh 6:52-53:” Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete? 53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.”
  • 1 Kor 11:27:” Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.”

Kan vi konkludere fra det ovenstående at nattverden virkelig involverer en forvandling av elementene til det mystiske Kristi legeme og blod? La oss se litt nærmere på det. Først – det er ingen indikasjon at ordene skulle forstås bokstavelig.

Ikke noe sted i Skriften finner vi en slik lære. Vi ser at Bibelen refererer til elementene som legeme og blod, men vi ser også at Jesus klart sier at ordene han bruker er åndelige ord: ”Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.” (Joh 6:63). Han sa ikke at det var bokstavelige ord, dvs. han sa ikke at det virkelig var hans legeme og blod.

Men en katolikk kan protestere og si at Jesus klart sa: ”Dette er mitt blod..” og ”Dette er mitt legeme..” Det er riktig, men Jesus snakket ofte i billedlige/åndelige uttrykk: ”Jeg er livets brød” (Joh 6:48), ”Jeg er oppstandelsen og livet” (Joh 11:25), ”Jeg er det sanne vintre..” (Joh 15:1) osv. Jesus snakket ofte i billedlige uttrykk og i denne sammenhengen hvor Jesus forteller at de må spise hans legeme og blod sier han klart at han snakker i åndelige uttrykk; ” de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.” (Joh 6:63).

Efter Jesus  sa ”Dette er mitt blod..” (Mat 26:28) sier han: ” Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets: frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.” (Matt 26:29). Hvorfor skulle Jesus snakke om blodet sitt som ”vintreets frukt” om det var hans virkelige blod? Det er klart at dette er billedelig tale.

Det finnes ingen indikasjon på at disiplene trodde at elementene hadde blitt forvandlet.

Det er ingen indikasjon i den bibelske forellingen om det siste måltidet at disiplene trodde at brødet og vinen hadde endret seg til Kristi virkelige legeme og blod. Det finnes simpelthen ingen indikasjon på det. Kan vi tro at disiplene som satt sammen med Jesus virkelig trodde at hva Jesus holdt i hendene sine var hans eget blod og legeme? Det ville være latterlig.

Det er ingen indikasjon på at disiplene tilbad elementene

Vi finner ingen indikasjon på at disiplene tilbad elementene. Men tilbedelse av Eukaristien foregår under messen. Katolisismen sier: ”Videre har den katolske kirke holdt fast på denne troen om Kristi legeme og blods nærvær i nattverden, ikke bare i undervisningen hennes, men i hennes liv også, siden hun har hele tiden tilbedt  dette store Sakrament, kjent som "latria, "som kan gis til Gud alene." [1] Hvor er disiplenes tilbedelse av sakramentet nevnt i NT? Ingensteds.

Aftensmåltidet ble innstiftet før Jesu korsfestelse.

Messen skal angivelig være en rekonstruksjon av Kristi offer. Derfor har i hht. romersk katolsk teologi brødet og vinen blitt til Kristi ødelagte kropp og utgytte blod, og representere ildprøven  på korset. Men hvordan kan det ha seg, siden Jesus innstiftet nattverden før han var korsfestet? Skal vi forstå det slik at ved måltidet, når de satt ved bordet, at når Jesus brøt brødet ble det forvandelt til hans ofrede kropp – til tross for at han ikke var korsfestet ennå? På samme måte skal vi forstå at når Jesus gav vinen at det virkelig ble hans utgytte blod – enskjønt han ennå ikke hadde blitt korsfestet? Det ville ikke være fornuftig.

Den romersk katolske kirkes syn er brudd på den levittiske lov.

Den romersk katolske kirkes forståelse av Eukaristien fordrer at deltagerne spiser menneskelig kjøtt og drikker menneskelig blod. Husk at de lærer at brødet og vinen virkelig forandres til Kristi legeme og blod. Dette er egentlig kannibalisme. Hva sier skriften angående det?

”for blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det; derfor sa jeg til Israels barn: I skal ikke ete blod av noget kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt; enhver som eter det, skal utryddes.” (3 Mos 17:14)

Legg merke til at Skriften sier at du ikke skal spise blodet fra noe kjøtt. Det burde være helt klart at Den romersk katolske kirkes syn er i motsetning til GT siden den sier man skal spise Kristi blod. For Den romersk katolske kirke er det ikke bare symbolsk. Det er virkelig å spise og drikke Kristi legeme.

Det er et brudd på inkarnasjonen

Den bibelske doktrinen om inkarnasjonen sier at Ordet var hos Gud og var Gud (Joh1:1), ble kjøtt og tok bolig blant oss (Joh 1:14). Dette ”ble kjøtt” involverer det som er kjent som den hypostatiske forening. Det er læren om at i den ene personen Kristus er det to naturer: guddommelig og menneskelig. Det betyr at Jesus er både Gud og menneske på samme tid og at han for alltid vil fortsette å være Gud og menneske.

Per definisjon for å være menneskelig må Jesus være på ett sted. Det er  den menneskelige natur. Et menneske har ikke evnen til å være allestedsnærværende. Han kan bare være ett sted av gangen.  Å si at Jesus kunne være på mer enn ett sted på samme tid er å benekte inkarnasjonen. Dvs. det fornekter at Jesus  er komplett og totalt et menneske – siden et menneske bare kan være på ett sted av gangen. Derfor å si at brødet og vinen blir til Kristi blod og legeme er et brudd på doktrinene om inkarnasjonen ved å erklære at Kristus er tilstede over hele jorden når man feirer messe. Detter er et alvorlig problem og en alvorlig benektelse av den sanne og den absolutte inkarnasjonen av Guds ord som menneske.
Men sa ikke Jesus i Mat 28:18-20 at han skulle være hos disiplene bestandig, ja til og med til jordens ende? Er ikke det en erklæring om at Jesus vil være fysisk tilstede overalt? Nei, det er ikke slik det sies.

Svaret ligger i læren om communicatio idiomatum (deling av egenskaper). Det er læren om at både de menneskelige og guddommelige egenskaper  tilskrives en enkelt person: Kristus. Det betyr imidlertid ikke at noe spesielt i den guddommelige naturen tillegges den menneskelige naturen. Likeså betyr det ikke at noe spesielt fra den menneskelige naturen tillegges den guddommelige naturen. Det betyr at egenskapene til den guddommelige naturen gjøres krav på av personen Kristus. Derfor er Jesus allestedsnærværende ikke som menneske, men i sin guddommelige natur.

For å gjøre communicatio idiomatum litt klarere kan vi se på følgende vers:

  • Joh 17:5: ”Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.
  • Joh 3:13: ” Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i himmelen.”

Vær så snill å legge merke til at i disse to versene gjør Jesus krav på den æren han hadde hos Faderen før verdens grunnvoll ble lagt. Han gjør også krav på å ha steget ned fra Himmelen. Men hvordan kan dette være sant dersom han er et menneske? Svaret ligger i at egenskapene til den guddommelige naturen gjøres krav på av personen Jesus. Derfor kunne personen Jesus gjøre krav på å ha ære med Faderen og å ha steget ned fra Himmelen. Men vi vet at mennesket Jesus eksisterte ikke før unnfangelsen. Vider betyr det at de to naturene til Kristus er separate, men likevel er de forenet i en union i den ene personen Kristus. (Den hypostatiske forening). Det betyr ennvidere at egenskapene til den guddommelige naturen ikke er overført til den menneskelige naturen og omvendt. Det guddommelige blir ikke begrenset til ett sted og det menneskelige blir ikke uendelig. Om det hadde vært tilfelle ville både den menneskelige og den guddommelige naturen blitt brudt. Vi skjønner derfor at Jesus måtte beholde sine menneskelige attributter for å være et menneske. Det betyr at han må være på ett sted til enhver tid og han kan ikke være fysisk allestedsnærværende. Var han det ville han per definisjon ikke være et menneske. Men Den romersk katolsk kirke fremholder at brødet og vinen virkelig blir til Kristi legeme og blod og det bryter med inkarnasjons doktrinen. Følgelig kan ikke Transsubstansiasjon være den korrekte lære av Skriften.

Nattverden er ikke et offer av Kristus

Bibelen sier oss:

”I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. 11  Alle andre prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som likevel aldri kan ta bort synder. 12 Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid. 13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter. 14 For med et eneste offer har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.”( Heb 10:10-14).

I den romersk katolske messe er det et offer av Kristus. Med andre ord i seremoniene er det en rekonstruksjon og et virkelig offer av Kristus igjennom messen. Dette er en soleklar motsigelse av Skriften som lærer oss at Kristus døde en gang for alle og at igjennom dette ene offeret har han gjort fullkomne alle som han har helliget. Det sies ikke i Skriften at Kristi offer må gjentas  for at vi skal få tilgivelse for våre synder eller på en eller annen måte hjelpe oss å beholde frelsen vår igjennom en ”innsprøyting” av nåde.  Det faktum at Kristus døde en gang og at offeret  forekom én gang er bevis for at det er tilstrekkelig til å rense oss fra våre synder. Vi kommer i kontakt med Kristi offer ved tro, ikke ved en seremoni.

Konklusjon

Det burde være innlysende for alle som tror på Guds ord at Den romersk katolske doktrinen om transsubstansiasjon ikke er bibelsk. Vi oppfordrer alle romersk katolikker til å anerkjenne at Jesus Kristus døde for oss en gang for alle og at et ikke er nødvendig å delta i et ritual hvor hans gjenn-offring praktiseres.

Til slutt, fordi offeret til Kristus var en gang for alle er det tilstrekkelig til å frelse oss og at vi behøver ikke å opprettholde vår frelse ved egne anstrengelser eller ved å delta i Nattverden.Det er ikke et middel til nåde som sikrer vår frelse eller fyller oss med den nåde vi trenger  til å opprettholde våre frelse ved våre gjerninger. I stedet har vi blitt gjort rettferdige for Gud ved tro.

  • ”Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.” (Rom 3:24)
  • ”For vi mener at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger.” (Rom 3:28)
  • ”Hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.( Rom 4:3)
  • ”For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løfte at han skulle bli arving til verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.” (Rom 4:13)
  • ”Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.” (Rom 5:1)
  • ”For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.” (Rom 10:9)



 

 

 

 
 
CARM ison