Treenigheten er læren om tre guder.

Per definisjon lærer doktrinen om Treenigheten at det er bare én Gud. Ikke desto mindre finnes det de som sier at Treenigheten lærer om tre separate guder. De sier at det er umulig for Gud å eksistere som tre personer og/eller at Treenighet er lånt fra hedenske tre-guds religioner. Mange legger til at  en person nødvendigvis må være én person. Derfor konkluderer de, Treenighets læren er om tre guder. Problemet med denne innvendingen er at den fornekter innholdet i læresetningen.

1. Læren om Treenigheten fornekter at det er mer en én Gud. Den er klart monoteistisk til tross for at kritikerne hevder det motsatte.

2. Det er et ord som beskriver en forening av tre separate guder. Ordet er ”triade”. En triade er ikke en treenighet. En triade er tre separate guder – som i mormonisme. En Treenighet er Gud som tre personer. En triade derimot er polyteistisk. En treenighet er monoteistisk.

3. Det er ingen logisk begrunnelse for å benekte muligheten av at tre personer kan eksistere i én gud. Kritikere vil nok ikke like det, men det er ikke en logisk umulighet. Gud er uendelig komplisert og vi kan ikke forstå hans uendelighet ved simpelthen å erklære at han ikke kan eksistere som tre personer. Isteden burde vi lese Bibelen og se hva den sier om Gud og hvordan Treenigheten læres. Men det er et annet emne.

Teologer innrømmer at ordet ”person” ikke er det perfekte ordet å bruke fordi det  tar  med seg ideen om personer som eksisterer som forskjellige individer. Dette er hva vi er vant til og dette er et av problemene ved å bruke termen ”person” når vi beskriver Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Men det er det ordet vi må bruke når vi ser Bibelen beskriver Faderen, Sønnen og Den hellige ånd og kaller hver enkelt Gud og tilskriver dem at de snakker og hver enkelt har en vilje. ”Person” er nettopp et slikt ord. Men det betinger ikke at hver person er et separat individ.

4. Treenighet er kjent og akseptert  når vi observerer det i naturen. Ved analogi ser vi at skapelsen selv er treenig. Tiden er fortid, nåtid og fremtid. Det er ikke tre tider. Hver del av tiden utgjør til sammen tid, men det er ikke tre tider, men én. På same måte, rom har en høyde, en bredde og en vidde. Stoff er fast, flytende og gass. Bibelen sier at Guds usynlige kjennetegn er synlig i naturen.

Romerne 1:20: ”For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.”

Når kritikerne av Treenigheten sier at det er læren om tre guder demonstrer de sin mangel på forståelse av læresetningen, og de blander den bevisst eller ubevisst sammen med noe den ikke er. Læren om Treenigheten benekter og går imot tanken om at det er mer enn én Gud. Per definisjon er den monoteistisk.