Alminnelig bakgrunn: Jeg ble født og vokste opp i et arabisk, muslimsk land. Mine foreldre og forfedre var alle muslimer i generasjoner. Da jeg ble født gav min far meg navn etter sine forfedre, profeten Mohammed. Jeg vokste opp i et muslimsk samfunn omgitt av muslimer. Jeg gikk til nasjonale skoler, som er islamske, fra  grunnskolen til videregående og til og med til høyskole. Under min oppvekst og utdannelses karriere, mottok jeg en balansert islamsk utdannelse på alle nivå. Og da jeg ble voksen ble jeg veldig typisk muslim, en som er svært ivrig i den islamske tro og kultur. Jeg var veldig stolt av hva jeg var, det til den grad at jeg så ned på folk som ikke var muslimer. Jeg var anti- vestlige (de kristne) og jeg hatet jødene. Mitt møte med de kristne hadde en enorm innflytelse på livet mitt både i positive og negative betydning. Men jeg var bestemt på  å være muslim

Første feilen: Efter at jeg hadde tatt eksamen fra høyskolen,  arbeidet jeg som ansatt for en liten stund. Jeg startet min egen forretning med de pengene jeg hadde arvet fra  faren  min.  Å drive sin egen forretningsvirksomhet var hverken lett eller hyggelig.  Min mangel på erfaring innen handel gjorde det vanskelig å få suksess. Jeg gikk konkurs og hadde opparbeidet gjeld som jeg ikke kunne tilbakebetale. Jeg forstod at jeg snart vill havne i fengsel og at ingen kunne hjelpe meg. For å unngå denne katastrofen og få revansj for nederlaget mitt besluttet jeg for å selge alt jeg eide og hadde og så forsvinne. Planen min var at jeg skulle være borte inntil jeg hadde funne fotfeste igjen eller aldri å vende tilbake. Igjennom erfaringene mine med forretninger lærte jeg noe som ikke noen skole eller universitet kunne lære deg. Jeg lærte om realitetene i samfunnet og livet. Denne første feilen i forretningslivet skadet meg mye og gjorde meg sorg. Men det hadde i alle fall en positiv virkning. Den drev meg til å gå etter nye oppleveleser og til  undersøke verden i et bredere perspektiv.
Suksess: Fordi jeg etterlot meg en masse rot og gjeld på tusenvis av dollar flyktet jeg til et land hvor ingen av dem jeg skyldte penger kunne nå meg selv ikke deres juridiske system. Jeg slo meg ned der og startet et nytt firma og begynte på nytt. Denne gangen smilte forretningene til meg og jeg lyktes. Bedriftene gjorde meg stolt og økte  griskheten min. Jeg ble blind og bare oppatt av meg selv. I denne tiden hørte jeg fra noen slektninger at  om jeg skulle vende tilbake til landet mitt ville jeg bli arrestert med engang på grensen  eller på flyplassen. Det var ikke uventet, men det fikk meg til å føle meg ulykkelig fordi jeg var fredløs. Jeg ble den første i hele min store familie som hadde et kriminelt rulleblad.

Nederlag: Alle disse tingene til sammen drev meg til å involvere meg i noen risikable forretninger. Jeg ønsket å bli rik i en fart så jeg kunne kvitte meg med all gjelden og prøve å vinne respekt hos mine slektinger, venner og naboer. Jeg gamblet med alt jeg hadde og tok noen store sjanser ved å skape fiender. Dumheten min førte til nederlag, og jeg ble forfulgt av en av dem jeg hadde gjeld til. Jeg flyktet igjen til et nytt land og  lot alt være tilbake. Jeg mistet forretningen min og til og med mye av mine personlige eiendeler.

Stagnasjon: Nå endret alt seg og jeg fikk det tøft. Jeg prøvde forskjellige muligheter, men ingen av dem lyktes. Jeg ble som en fisk som strever inne i en krukke med lite vann. Alle dører var stengte og jeg befant meg i en dyp grop. Mange ganger matte jeg sove på gaten og sultet. Jeg var ydmyket og hadde mistet alt håp. Jeg gikk til moskeen og prøvde å slutte fred med Allah. Men han slo hånden av meg. Mine muslimske brødre snudde ryggen til meg og noen gjorde til og med narr av meg rett opp i ansiktet mitt. På grunn av  skam og  depresjon tenkte jeg å begå selvmord, men jeg hadde ikke mot til å drepe meg selv.

Ny ide: Mens jeg var helt uten håp og alle mine planer var knust kom jeg på en smart ide. En bekjent sa at jeg burde slå meg sammen med de kristne. Kanskje de ville hjelpe meg. Han forsikret meg om at kristne til motsetning til muslimene ville hjelpe meg og gi meg en jobb. Til tross for mine innstillinger mot kristendommen og de kristne besluttet jeg meg for å følge vennens råd og gå til en kirke og ta en sjanse.

Ny plan: Jeg hadde ingen ide om kirker og forskjellene mellom dem. Men motivet mitt var  ikke å se etter en ny religion eller Gud, men å finne en utgang for mine problemer. En Søndag morgen fant jeg en kirke i avisen og jeg gikk ditt og deltok i gudstjenesten. Den var svært forskjellige fra hva jeg hadde forventet, men jeg  likte det. Under dette første besøket fant jeg ingen venner, men i løpet av noen uker hadde jeg fått mange venner. De fleste av de kristne der var  vennlige og hyggelige mot alle. De ønsket meg velkommen til sine kirkesamlinger og til samlinger i hjemmene deres, til tross for at jeg sa at jeg var muslim. Av ren nysgjerrighet ble jeg med i noen av deres kirkeaktiviteter. Mine dårlige holdninger mot de kristne begynte å forandres og jeg begynte å sette pris på dem. Å få en jobb ble ikke lenger min fremste grunn til å gå til kirken, men  mest vennskapet med menneskene. Jeg begynte også å tenke på å omvende dem til Islam.

Falsk omvendelse: Efter å ha utforsket kirken en stund dog pga. forskjellige gale motiver besluttet jeg meg til å konvertere til kristendommen og kalle meg selv kristen. Det var en utvendig omvendelse og i hjertet var jeg fremdeles en muslim og den gamle meg. Da jeg ble døpt og etter at jeg kom ut av vannet  bad jeg med en gang i hjertet mitt den muslimske Shahadah (Det er bare en Gud og Mohammed  er hans profet). Men det var bare Gud og jeg som viste hva som var i hjertet mitt den gangen.

Arbeide:  Nå hadde kirken vår åpnet en ny avdeling på den andre siden av byen. Siden jeg så etter en jobb og kirken trengte noen til å se etter kirken som en vaktmester tilbød pastoren meg jobben. Det var ikke en slik jobb jeg ønsket meg, men jeg hadde ingen annen mulighet. Jeg tok i  mot jobben og var glad for den. En ting som rørte meg virkelig var pastorens tro på meg. Han gav meg hele bygningen til disposisjon uten spørsmål eller bakgrunns undersøkelse.  Han foreslo også at jeg kunne flytte inn kirken og bo der slik at utgiftene mine kunne reduseres.  Oppgavene mine var enkle og lette å utføre så jeg fikk mye tid til overs. Derfor bestemte jeg meg for å studere Bibelen. Jeg regnet med at dersom jeg kjente Bibelen godt ville det bli lettere å føre mine kristne venner over til Islam. Under denne tiden tilbød pastoren seg å veilede meg i studiene mine. Jeg syntes det var interessant og en god måte å underbygge planen min.

Livsstil som muslim

Oppførsel: Jeg var alltid uansvarlig, selvopptatt  og tenkte bare på meg selv. Jeg innrømmet sjelden feil. Jeg hadde alltid unnskyldninger som rettferdiggjorde mine handlinger og la alltid skylden på andre når jeg oppførte meg galt.  Og når det kom tider med alvorlige problemer stakk jeg alltid av og overlot problemene til andre. På grunn av denne umodne oppførselen under vanskelige perioder forårsaket jeg problemer og skade for andre mennesker.

Moral: Til tross for mine utallige synder følte jeg meg selv rettferdig. Når jeg sammenliknet mine mangler med andres omkring meg, spesielt de religiøse, syntes jeg alltid at jeg var bedre enn de fleste og i alle fall ikke verre en gjennomsnitt. Som en muslim og i hht. muslimsk tro og tradisjon pleide jeg å tro at hver god gjerning jeg gjorde kansellerte ut ti synder jeg hadde gjort. Religiøsiteten min var aldri til bry for meg og  jeg følte aldri at jeg skyldte Gud noe som helst, isteden førte det til at jeg var stolt av meg selv og mine handlinger.
Religiøsitet:  Min tro og troen på islam var ganske sterk og fast. Islam var ikke bare en religion for meg, den var en del av min kultur, identitet, stolthet og tilværelse. Som de fleste muslimer likte jeg å diskutere og argumentere omkring åndelige ting, men jeg var skeptisk og trodde ikke naivt på alt. Det fantes ganger hvor jeg  hellet mot ateisme og andre ganger hvor jeg hellet mot fundamentalisme. Da jeg slo meg ned i utlandet fikk jeg anledning til å omgås mennesker fra andre religioner og bakgrunn. Jeg tenkte ofte at jeg var en person som søkte sannheten. Men i virkeligheten forsøkte jeg bare å bevise at jeg hadde rett. Hver gang jeg oppdaget at sannheten ikke var på min side ville jeg hurtig gå over til den andre siden og gjemme meg bak en unnskyldning. Jeg ble også drevet frem av en frykt i hjertet. Jeg var redd for Allahs forbannelse og vrede om jeg søkte utenfor det islam tillater. Jeg var også red for å oppgi stoltheten min.

Tidlig kristen innflytelse

Den kloke nonnen: Da jeg var baby fikk jeg en farlig sykdom og min mor matte etterlate meg på hospitalet i tre dager på overvåkningsavdelingen. Pleiersken som hadde ansvaret for meg var en katolsk none. Da jeg ble en gutt fortalte faren min meg flere ganger: “Den nonnen reddet livet ditt” Jeg forstod aldri hva han sa og hvorfor inntil mange år senere. Da jeg ble en kristen husket jeg på denne historien og jeg forstod hva fars mening var. Da jeg kjempet mellom liv og  død i hendene på denne nonnen bad hun for meg og Herren svarte henne. Jeg skylder denne nonnen mitt liv og jeg er veldig takknemlig for hennes bønne- og kjærlighets gave.

Den dumme nonnen: Da jeg ble tenåring ble moren min veldig syk og måtte på sykehuset (et annet) som var under supervisjon av en katolsk none. Teknisk  var hun en hardt arbeidende nonne, men syntes ikke å ha medfølelse eller respekt for noen. Alle hatet henne på grunn av hennes oppførsel. Til tross for mange av hennes gode arbeider tror jeg at mangelen av kjærlighet ødela hennes gjerning og hun representerte Kristus på en gal måte. Jeg har fremdeles dette dårlige bilde av henne og finner det fremdeles vanskelig å tilgi henne.

Muslim-Kristen debatt: En gang inviterte en venn meg til å se et opptak av en debatt mellom den berømte  muslimske lærde Ahmed Deedat og en kristen apologet. Jeg husker fremdeles emne: Hvilke er Guds genuine ord: Bibelen eller Koraan? Debatten var underholdning for meg liksom enhver annen forballkamp i motsetning til en debatt for å finne fram til sannheten. Da debatten var over market jeg meg at det ikke var noen konklusjon og det hadde ikke gitt meg noe. Første utfordring:  Under mine reiser i andre land bodde jeg sammen med to fremmede. Den ene var  en araber (tilsynelatende religiøs) og den andre var en fra Vesten (en verdslig kristen) Vi muslimer planla å omvende den kristne. Vi prøvde veldig  intenst å overbevise ham til å gi avkall på Kristus og følge Mohammed, men han var sta. Under min siste debatt med ham om kristendommen spesielt om Jesu guddommelighet, endte vi samtalen omtrent slik:

Han spurte meg: “ Tror du at Gud er allmektig og at ingenting er umulig for ham?”

Jeg svarte: “Ja, selvsagt”

Så sa han:” Ville det da være mulig for ham å komme til jorden å ta en menneskelig form?”

Før jeg kunne svare på det kom det noen andre og vi endret samtale-emne. Senere prøvde jeg å finne et svar som kunne vise ham at han tok feil, men jeg kunne ikke. For å unngå å bli blamert ignorerte jeg ganske enkelt saken siden det var imot min islamske tro. Vi tok aldri opp det emnet igjen, men  dypt i hjertet mitt var det sådd et frø.

Forvirring: Efter min utvendige omvendelse til kristendommen begynte jeg å grave i Bibelen for ting som kunne bringe kristendommen og islam nærmere hverandre. Men isteden begynte jeg å legge merke til forskjellen mellom de to ble stadig store og dypere til et punkt hvor jeg innså at de umulig kunne ha samme opphav.

Den islamske påstanden om at

Bibelen var  forfalsket av jødene, kunne ikke overbevise meg lengre. Snart hadde jeg samlet opp  mange bemerkninger og tvilsspørsmål som forvirret meg. De var omtrent som dette:

1. Om Allah er det sanne og personlige navnet på Gud hvorfor bruker han ikke det i Bibelen men bruker YHWE  isteden`
2. Det er klart at YHWE i Bibelen og Allah i Koraan ikke kan være den samme gud som snakker i begge bøkene. Hvem er den sanne gud eller enklere hvem er Gud?
3. Hvor i Bibelen står det om Mohammeds komme og islam?
4. Om Koraan og Bibelen er bøker fra den samme gud hvorfor er de da motstridende? (Både Bibelen og Koraan snakker ofte i første person, et himmelsk vesen som snakker til mennesket)
5. Hvorfor snakker kristne om at Jesus er Gud og at Gud er tre-i-en? Hvilke bibelske bevis har de?
6. Om Gud virkelig eksisterer og virkelig snakket til profetene og fremdeles snakker til de kristne, kan han ikke da også snakke til meg?

Under denne tiden kunne jeg ikke åpne meg for noen for å dele disse spørsmålene. Ut av frykt holdt jeg denne tvilen inne i meg hvor de pinte meg. Jeg trodde at om pastoren visste om disse tingen jeg tvilte på, ville han ta fra meg jobben og kaste meg ut av kriken. Jeg visste ikke den gangen at denne frykten kom fra Satan for å holde meg i mørke og under hans kontroll. Vi kan alltid være ærlige ovenfor Gud med tvil og spørsmål.

Jesu intervensjon

Gjennombruddet:

Sannhets søkingen:  Jeg klarte ikke å fortsette å unngå sannheten og spille denne skitne leken. Denne gangen bestemte jeg meg for å finne sannheten for enhver kost. Jeg fastet i tre dager uten mat, unntagen vann og for første gang bad jeg oppriktig fra hjertet. Jeg anropte Abraham, Isak og Jakobs Gud. Jeg ropte ut til skaperen av universet, den evige Gud uansett hvem han var. Jeg bad ham åpenbare sannheten for meg og ikke noen annet enn sannheten. Jeg gav et løfte at om han vil svare på mine spørsmål og åpenbare seg for meg ville jeg følge hans veier selv om det ikke ville være Islam, kristendommen eller judaisme.

Snakker ut: Jeg ventet i mange uker, men det syntes som ingenting hendte. Jeg ble veldig nervøs og nedtrykt. Til slutt besluttet jeg meg for å snake ut og spørre pastoren. Jeg husker det fremdeles, det var en lørdag kveld. Ved slutten av møtet den kvelden fortalte jeg ham at jeg ikke kunne finne noe sted i Bibelen hvor det snakkes om at Jesus er Gud eller om at Gud er treenig. Med en gang og på en avslappet og vennlig  måte, åpnet han Bibelen og bad meg å se på de følgende versene:

(Joh 10,30-33) Jeg og Far er ett.» 31 Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. 32 Jesus sa til dem: «Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Far. Hvilken av dem vil dere steine meg for?» 33 Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.»

(1 Joh 5,8-12) Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer. 9 Om vi godtar vitnesbyrd fra mennesker, er Guds vitnesbyrd sterkere. For dette er Guds vitnesbyrd: Han har vitnet om sin Sønn. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.

(1 Joh5,20) Vi vet også at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den sanne. Vi er i Den sanne, vi som er i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv

Sløret løftes: Plutselig hendte det noe utrolig. Det syntes som om jeg hadde vært blind eller dekket med et åndelig mørkt slør og så begynte jeg å se. Jeg begynte å lese Bibelen i et klart lys og med forståelse. Ordene i Bibelen ble levende mens jeg leste dem og de hadde kraft i seg. Videre  begynte jeg å dekode de skjulte mysteriene i evangeliet og de symbolske profetiene.

Første svar: Innen en tre dagers periode mens jeg leste Den hellige skrift i lyset av, og under veiledningen av, Den hellige ånd ble jeg i stand til å oppdage mange av svarene jeg så etter (dvs. Treenigheten). Jesu guddommelighet, hans korsfestelse og oppstandelse osv) Videre utvidet Den hellige ånd mitt åndelige syn til å se bortenfor den naturlige verden slik som å skille mellom tide og syn. Når det gjaldt islam oppdaget jeg  overveldende bibelske profetier som var bitre for meg å svelge. Det mest sjokkerende svaret som jeg mottok var om Allah. Han er ikke Gud “YHWE” fra Bibelen, men en annen.

En unik opplevelse

Budskapet: Mandag eftermiddag var en vakker dag på begynnelsen av våren. Himmelen var så klar og blå. Dette var min tredje dag i min nyoppdagelse av Guds ord. Hver gang jeg ble trett av lesningen gikk jeg til vidnuet og nøt utsikten. Men en gang jeg stod der og slappet av løftet jeg blikket mot himmelen og noe merkelig beygnte å skje.

*Synet: Et klart lys synes å komme fra sydvest. Det så ut som en stjerne som beveget seg mot meg. Jeg ble veldig forbauset for jeg hadde aldri sett en stjernenskinne på himmelen om dagen mens solen fremdeles var oppe. Med en gang trodde jeg at det kanskje var en komet som kom til å treffe jorden. Som den kom nærmere og økte i lysstyrke begnte jeg å bli mer og mer skremt.

*Ordet: Jeg vendte tilbake til Biblen min og prøvde å finne hvor det står om en komet som skal treffe jorden

Men jeg vet ike hvordan det henger sammen at jeg kom til å lese denne paragrafen: (Åp 2:8-10) Rev 2:8  Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende:

Rev 2:9  Jeg vet om din trengsel og din fattigdom — men du er rik-og spotten fra dem som sier de er jøder, og ikke er det, men er Satans synagoge.

Rev 2:10  Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste nogen av eder i fengsel, forat I skal prøves, og I skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi dig livsens krone!

Umiddlebart efter p ha lest dette så jeg igjen å stjeren og den stoppet. Jeg så nøye på den for å se om det jeg så var virkelig eller et syn. Så lnag tosm jeg kan bedomme var den reell og det var den største og klareste stjernen jeg noenisnne har sett. En ting til, stjernen ble værende på nøyaktig samme sted hele natten.

*Stemmen:  Skeptisk som jeg var prøvde jeg å glemme det hle. Jeg la bort Bibelen og skrudde på radioen. De flrste ordenen som kkom fra høytaleren var nøyaktig disse: ” Ja, det er sannt, alt jeg ønsker er på vøre sammen med deg. Ja, det er sant, ja, det er sant!” Jeg kan ikke forklare hvordan dette hendte men jeg var overbevist om at det var Gud som snakket med meg. Jeg skjønte at stjeren var et tegn som skulle vekke oppmerksomheten min og lyden som kom fra høytaleren var et redskap for å over bevise meg om at hva jeg så var virkelig og det jeg leste var Jesu budskap til meg akkurat i dette øyeblikket.Videre forstod jeg at Gud er ikke bare en skapning som hører og svarer og gjør mirkaler men han er også en Gud som søker å utvikle et meget personlig og intimt forhold med oss. Han ønsker å behandle oss som nøre venner og ikke som slave. Budskapet som jeg fikk fra radioen åpenbarte for meg at Jesus er ikke abre Gud som er i stand til å gjøre forbausende og merkelige ting men en Gud som også har en humoristisk sans selv når han snakker alvorlig.

Betydning: Jeg tok for meg Bibelen igjen for å studere denne paragrafen.  Jeg forstod at det var

*Bekreftelse: Et år senere kom det en evangelist til krikern for åforkynne. Mens han preket snudde han seg plutselig mot meg og tilkjennegav i en profeti Guds plan for fremtiden min. Etter gudstjenesten gikk jeg til ham og spurte om hva det var som hadde fått ham til å si dette om meg. Jeg merket meg at han hadde ingen anelse om hvorfor han sa det, men Gud hadde gitt ham disse ordene som han sa. Hans profeti var en bekreftelse at det virkelig var Gud som snakket til meg siden innholdet i profetien hans var identisk med innholdet i den andre delen av budskapet i Åpenbaringen 2:8-10

Virkelig omvendelse.

Avkall på islam: Mandag kveld hadde jeg bestemt meg og besluttet å gi avkall på islam, sammen med mitt muslimske navn og sete min lit til Kristus, den eneste sanne gud, for alltid. Neste morgen ringte jeg til pastoren min og fortalte ham om min beslutning. Jeg foreslo også at jeg skulle gjen døpes. Til og begynne med var han uenig angående gjendåp, men siden jeg insisterte sa han at han ville be om det og søke Guds råd. Da vi møttes senere samme kveld  sa han at han var villig til å gjendøpe meg etter at Gud hadde sagt at det var OK. Sammen gikk vi til et enesomt sted og brant alle mine muslimske ting, så gikk vi tilbake til huset hans for å fullføre prosessen.

Gjenfødsel: Etter å ha gitt avkall på Islam og kastet alt som bant meg til den, tilstod jeg ale mine synder og mottok Kristus som min eneste Frelser, Herre og Gud. Denne gangenv var bekjennelsen min med tro og total tillit til Jesus. Jeg ble døpt med en gang. DA jeg gikkn ut i vannet sumboliserte det min død bort fra synder som var begravet sammen med Kristus. Å komme ut av vannet symboliserte min oppstandelse til et nytt liv, t liv i Jesus Kristus. Under denne prosessen brukte vi bare kalenavnet mitt, fordi mine gamle navn var så sterkt forbunde med min islamske ro som jeg hadde gitt avkall på. Så bad pastoren for meg for at jeg skulle bli fylt med Den hellige pnd. Denne gangen ble jeg virkelig døpt med tro i Kristus og overgav meg til ham. Jeg var bokstavelig åndelig født på nytt.

Fylt med ånden: Et par dager senere mens jeg sov om natten hadde jeg en drøm hvor jeg så en ild komme ned fra Himmelen og trengte inn i brystet mitt. Men det skadet ikke meg.  Imidlertid stod jeg opp halvt i søvne og munnen min begnte å snakke høyt i et sprog som jeg ikke kjente. Jeg prøvde å kontrollere munnen min og stoppe snakingen, men jeg kunne ikke.  Ilden var et tegn og talen i et ukjent sprog var manifestasjonen av at ejg ble fylt med Den hellige ånd. Jeg har bare opplevd en gang til hvor jeg har profetert i et fremmed sprog på denne måten. Men det har vært flere ganger hvor jeg har følt at kraften til Den hellige ånd har salvet meg. Jeg kan fremdeles ikke beskrive akkurat disse øyeblikkene untagen at jeg opplever de som reelle. Jeg vet ikke hvorfor Gud har latt meg ha disse erfaringene, men jeg går  ut fra at en av årsakene er skeptisismen min og mangel på tro på det overnaturlige.

Erkjennelser: Hele uken etter dåpen min var apetitten min på mat og ønske om denne verdens ting var blitt totalt borte. Jeg brukte mesteparten av tiden min tl å gråte. Tårene mine var for sorg, sorg ovr min tidligere onde og dumme liv, for jeg forstod at jeg hadde vært med på å forfølge Jesus, min Skaper, Far, Gjenløser og Gud. G jeg innså at jeg ikke var bedre enn de som pisket og korsfested ham, men jeg var en av dem. Jeg innså at jeg var fullstendig fortapt og kom til å havne i

Øyeblikkelig helbredelse: Øyeblikkelig etter min omvendelse til Kristus forsvant alt hatet og bitterheten som jeg hadde samlet igjennom årene mot jødene og vestens mennesker.  Jeg ble også helbredet fra en vane som jeg hadde strevet med i åresvis uten styrke til å bli kvitt. Det som var forbausende i begge tilfellene ingen, uten Gud, visste om dette. Ingen bad for min helbredelse om disse to hemelige sykdommene. Men altså jeg ble mirakuløst helbredet fra dem øyeblikkelig.

Møter med Jesus:

Mine andre erfaringer:  Etter omvendelsen min hadde jeg flere drømmer hvor jeg direkte møtte Jesus. Jeg har sett ham som en fryktsom Gud og jeg har sett ham som en ydmyk  og saktmodig person. Han har aldri fortalt meg at han er Jesus, men fra hans måte  snakke på og igjennom hans dype gjennomborende øyne vet jeg dypt i hjertet mitt at det er Ham.
Ikke bare meg:  I begynnelsen trodde jeg at mine erfaringer var en av de største. Det var spesilet og enestående på en måte, og kunne sammeliknes med Moses og den brennende busken eller Paulus på veg til Damaskus. Men senere når jeg leste og hørte andres vitnesbyrd om deres mæøte med Jesus var deres opplevelser kraftigere og mer utrolige enn mine. En av disse historiene er historien om en tidligere hengiven muslimsk pakistansk Pakistani. Hun skrev en bok om Jesu samvær og mirakuløse helbredelse av henne.  ((“The Torn Veil” By Ghulshan Fatima [Esther]. CLC Books’ publication.)

========================

Fornyelses prosess

Sammenfatning

Velsignelser: Det er nå tre og et halvt år siden omvendelsen min. ’det har for meg vørt en periode med fornyelse og endring av min personlighet, karakter tanker og oppførsel. Det har også vært mine år på skole i Kristis personlige skole for  disipler og teologi hvor jeg har lært om Gud igjennom direkte  erfaring. Før enden av denne  perioden med elementære oppløringen har Herren mæøtt mine behov og skaffet meg hele beløet jeg trengte for å dekke hele gjelden min. Han har begynt å åpne dører for meg slik at jeg kan få nye dokumenter og til og med muligheten til å endre navnene mine offisielt. Han gav meg en ny familie og tallrike slektninger og venner. Jeg har fremdeles joben som vaktmester og vann i kirken vår. Kallet mitt er også å skrive artikler og materiualer om islam og for muslimer. Dette skriftet er en del av mine skriftlige arbeider.

Hvem er Kristus: Det er et sann utsagn at Jesus er den samme  i går, i dag og i morgen. Under alle omstendigheter er han bare god hele tiden og hans nåde og kjærlige godhet er fornyet hver eneste dag. Han er virkelig vår Far som bryr seg om hver eneste detalj i vårt liv og som søker det beste for oss. Han er også den mest trofaste venn som aldri svikter oss selv om vi svikter ham.

Kristus min gjenløser: Uten Kristus i livet mitt og som sener var alt bare rot og totalt i ruiner. Om Kristus ikke redet meg og beskyttet meg ville jeg allerede ha sittet i fengsel og vært uten håp. Kristus har befridd meg for mine problemer og reddet meg bokstavelig fra ødelegelse. Kristus har gitt meg et nytt liv og det i overskudd, fult av håp, fred og glede.

Fortsettes………

Konkusjon:  Den beste konklusjoinen jeg kan komme med er den følgende som er en del av Paulus brev til Timoteus (1Tim 1;12.16) Jeg takker ham som gjorde mig sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet mig tro, idet han satte mig til tjenesten, mig som før var en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro, og vår Herres nåde blev overvettes stor med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord og fullt verd å motta at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blandt dem er jeg den største; men derfor fikk jeg miskunn, forat Jesus Kristus på mig først kunde vise hele sin langmodighet, til et forbillede for dem som skulde tro på ham til et evig liv.