av Ryan Turner

Katolikker og protestanter er uenige om det nøyaktige antall bøker som hører hjemme i Det gamle testamentet. Uenigheten er over syv bøker hvorav noen er kjent som de Apokryfe: Første og Annen Makabeerbok, Siraks bok,  Visdommens bok, Baruks bok, Tobits bok, Judits bok og tillegg til Esters og Daniels bøker.¹Se http://www.catholic.com/library/Old_Testament_Canon.asp for en liste av bøker som Den romersk katolske kirke aksepterer. Se også Michael D. Coogan, ed., The New Oxford Annotated Apocrypha, third edition, New Revised Standard Version, Oxford University Press, 2007, p. 4, for en liste av de Apokryfe. Det er interessant å legge merke til at de katolske refererer til disse bøkene som Deuterokanoniske bøker (“Deuterokanoniske” betyr “andre kanoniske bøker. Med kanoniske menes de bøker som utgjør Skriften/Bibelen.  o.a.), mens protestantene refererer til dem som Apokryfe.  Men det er en rekke med grunner til at de gammeltestamentlige Apokryfe ikke bør være del av Bibelen eller være standardskrifter i Skriften.

Avvist av Jesus og apostlene

1.    Det er ingen klare veldefinerte nytestamentlige referanser fra Jesus eller apostlene til de Apokryfe. Mens det kan være forskjellige hentydninger i NT til de Apokryfe, er det ingen autorative uttalelse slik som: ”så sa Herren”,  ”det er skrevet”, eller ”Skriften sier”. Det er referanser i NT til pseudepigrapha (=”falske skrifter”) (Jud 14-15) og til og med sitater fra hedenske skrifter (Apg 17:22-34), men ingen av disse er sitert som Skriften og avvises til og med av Den romersk katolsk kirke. I motsetning til dette refererer forfatterne av NT til GT tallrike ganger (Mat 5; Luk 24:27; Joh 10:35) og bruker uttrykk som ”slik sa Herren”, ”det er skrevet” eller ”Skriften sier” og derigjennom indikerer at disse bøkene er inspirert av Gud.

2.    Jesus avviser implisitt de Apokryfe som en del av Skriften ved å referere til hele den aksepterte jødiske liste av skrifter, ”fra Abels blod (1 Mos 4:8) til Sakarias’ blod (2 Krø 24:20), han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.” (Luk 11:51 jfr. Mat 23:35) Abel var den første martyr i GT fra 1 Mosebok, mens Sakarja var den siste martyr i Krønikebøkene. Iden hebraiske samling av Skrifter var 1 Mosebok den første boken og Sakarja den siste boken. Den inneholdt de samme bøkene som i GT, 39 bøker som aksepteres av protestantene i dag, men de kom i en annen rekkefølge. For eksempel de 12 mindre profetene (Hosea til Malaki) ble plassert i én bok. Det er grunnen til at det bare er 24 bøker i den hebraiske Bibel i dag.  Ved at Jesus refererte til Abel og Sakarja omfattet han hele den hebraiske Skriften som inkluderer de samme 39 bøkene som protestantene aksepterer i dag. Således ser vi at Jesus avviste de Apokryfe som en del av Skriften.

Avvist av det jødiske samfunn

3.    ”Guds ord” ble gitt til jødene (Rom 3:2) og de avviste GTs Apokryfe som en del av den inspirerte åpenbaringen. Det er interessant å legge merke til at til tross for at Jesus hadde mange diskusjoner med jødene, diskuterte han aldri hva som var  Guds inspirerte åpenbaringer.²Noen lærde debatterer om den eksakte innholdsfortegnelse av GT ikke ble funnet av jødene før omkring 100 e.Kr. så det kan hende at Paulus ikke refererer til noen autoritativ liste. Men prinsippet med ”Guds ord” holder fremdeles. Jødene avviste de Apokryfe som en del av Guds ord.

4.    Dødehavsrullene kommer ikke med  noen kommentarer til de Apokryfe, men kommer med noen kommentarer til noen av bøkene i GT. Det viser antagelig at det jødiske Essene ikke anså dem så høyt som det jødiske GT.

5.    Mange gamle jøder avviste Apokryfene som Skriften. Philo refererte aldri til de Apokryfe som Skriften. Josefus ga klart uttrykk for at han ikke godtok de Apokryfe  og regnet opp 22 bøker som var del av GT³Det er forskjellige inndelinger av den hebraiske Bibel. Protestantenes GT inneholder 39 bøker, men den hebraiske har enten 22 eller 24 bøker. Det er nøyaktig det samme som protestantene har, de er bare arrangert på forskjellige måter, og noen bøker er slått sammen til én. For eksempel Kongebøkene er slått sammen til én bok og ikke to som protestantene har det. Alle de små profetene (Hosea til Malaki) er også slått sammen til én bok i den hebraiske Skriften. I virkelighet hadde det jødiske samfunnet  anerkjent at den profetiske gaven hadde stoppet i Israel før de Apokryfe ble skrevet.

Avvist av mange Katolske kirker

6.    Den katolske kirke har ikke alltid akseptert Apokryfe. De Apokryfe ble først offisielt akseptert av den katolske kirken ved Trent konsilet i 1546. Det er vel ett og et halvt millennium efter at de ble skrevet, og var et mottrekk til den protestantiske reformasjonen.⁴Det er riktig at Den katolske kirken aksepterte de Apokryfe i tidligere konsiler: Roma år 382, Hippo -393, Kartago- 397 og Firenze – 1442. Men disse konsiler var ikke universelle og de tidlige konsiler var sterkt påvirket av Augustin som ikke var en bibelsk ekspert sammen liknet med Jerome som avviste de Apokryfe som en del av GT. Videre er det tvilsomt at disse lokale konsiler var bindende for kirken siden de nettopp var det: lokale. Det hendte at disse lokale konsiler gjorde feil som måtte rettes opp av et universelt konsil.

7.    Mange kirkefedre avviste Apokryfe som en del av Skriften, og har kanskje bare brukt dem til andakter. For eksempel Jerome, den store bibelske lærde og oversetter av den Latinske Vulgata, avviser Apokryfe som en del av Skriften men under press gjorde han en rask oversettelse av den. I virkeligheten avviste de fleste kirkefedre i de første fire hundreår av kirken de Apokryfe som en del av Skriften. Sammen med Jerome kan vi nevne Origen, Cyril fra Jerusalem og Athanasius.

8.    De Apokryfe bøkene ble plassert i Bibelen før og efter konsilet i Trent, men ble plassert i en egen avdeling siden de ikke var like autoritative. Det er riktig at de Apokryfe kan brukes til andakt, men de er ikke inspirerte.

Falsk lære

9.    De Apokryfe inneholder en rekke falske læresetninger (Se: ”Feil i de Apokryfe”). (For å kontrollere de følgende referanser gå til http://www.newadvent.org/bible.)

• Oppfordring til å bruke magi (Tobit 6:5.7)
• Tilgivelse for synder ved å gi almisser (Tobit 4:11; 12:9)
• Pengeoffer for de dødes synder (2 Makkabeerbok 12:43)

Ikke profetisk

10.    De Apokryfe bøkene  deler ikke mange av karakteristika med de bibelske bøker: de er ikke profetiske, det er ingen overnaturlig bekreftelse av noe av deres forfatteres arbeider, det er ingen logiske profetier, det er ikke åpenbart noen nye messianske sannheter, de er ikke sitert som autoritative av noen profetisk bok skrevet efter dem  og de selv innrømmer at det ikke fantes noen profeter i Israel på deres tid. (jfr. 1 Makkabeerbok 9:27;14:41)

Kilder:

• Norman Geisler and Ralph E. MacKenzie, Roman Catholics and Evangelicals: Agreements and Differences, Grand Rapids: Baker, 1995, pp. 157-75.
• Norman Geisler, Baker Encyclopedia of Christian Apologetics, Grand Rapids: Baker, 1999, pp. 28-36.