av Matt Slick
Jakob 1:13: ”Ingen må si når han blir fristet: “Jeg blir fristet av Gud.” For Gud kan ikke bli fristet av det onde, og selv frister Han ikke noen.” Hebr 4:15: ” For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er blitt prøvd slik som vi, men uten synd.”
Å besvare denne innvendingen er noe vanskeligere enn å besvare de andre innvendingene mot Kristi guddommelighet fordi vi har å gjøre med en del av Skriften som ikke er entydig klar: forholdet mellom den guddommelige og den menneskelige naturen til Jesus. Vi vet at Jesus har to naturer som det læres i Skriften, men hvordan disse to er i relasjon til hverandre er ikke klart i Skriften.
Jesus er én person med to naturer
Jesus er én person med to naturer |
|
| Gud | Menneske |
|
Han tilbedes (Mat 2:2,11; 14:33; 28:9) |
Han tilber Faderen (Joh 17) |
Vi ser av skriften at Jesus menneskelige natur ikke eksisterer separat fra foreningen med hans guddommelige natur. I Skriften ser vi også at Gud kan ikke synde og at i Jesus bodde hele Guddommens fylde legemmelig. (Joh 1:1,14; Kol 2:9) Derfor, fordi vi lett kan anerkjenne at Jesus var guddommelig, kan vi lett si at det var umulig for Jesus å ha syndet. På den annen side var Jesus et riktig menneske. Derfor er det riktig å si at Jesus kunne ha blitt fristet. Men spørsmålet er der enda: om Jesus var uten synd hvordan kunne han da blitt ordentlig fristet? Jeg vet ikke om svaret mitt er tilstrekkelig til å besvare dette spørsmålet. Men jeg forsøker:
Først: er det mulig for Gud å bli fristet? Det er det! Salme 106:13-15 sier: ” Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd; 14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted. 15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.”
Det hebraiske ordet for friste er ”nasaw” I hht. Strongs Enhanced Lexicon betyr dette: å prøve, friste, teste, probere, forske, granske, sette på prøve. I den norske 1978/85 oversettelsen heter det: ” og satte Gud på prøve i ørkenen. “Det er ingen tvil om at Gud ble fristet, satt på prøve. Men disse prøvene gjør likevel ikke at vi benekter Guds guddommelighet.
I NT når Jesus blir fristet, se Matteus 4, brukes ordet ”peirazo” Om vi sjekker Strongs leksikon betyr dette å prøve om en ting er mulig, 2) å prøve, lage en test med den hensikt å forsikre seg om kvaliteten, eller hva en person tenker eller hvordan en person vil oppføre seg; 2c) å prøve eller teste ens tro, moral, karakter ved å friste til synd.
I begget tilfellene kan vi se at Gud ble prøvet. I GT ble Gud fristet, dvs prøvet i ørkenen på samme måte som Jesus i NT ble fristet i ørkenen. Fristelsen kan finne sted uten at Gud synder. Videre, like lite som det var en utfordring til Guds guddommelighet i GT var dette en utfordring til Jesus guddomnmelighet.
I tillegg, alt hva Jesus gjorde, gjorde han ved å se til Faderen. Jesus sa:”Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han gjør bare det han ser Faderen gjør.” (Joh 5:19) esus sa også: ” Jeg avsier ingen dom uten å rådføre meg med Faderen. Jeg dømmer slik jeg blir bedt om å gjøre det, og min dom er absolutt rettferdig og riktig. Den er i overensstemmelse med Guds vilje, som sendte meg, og den er ikke bare min egen.” (Joh 5:30)
I Matteus 12:22-32 kaster Jesus ut demoner. Fariseerne anklager ham at han gjør det vha. djevelens makt. Jesus svarer dem og sier at blasfemi mot Den hellige ånd ikke vil bli tilgitt. Hvorfor sier han dette? Jeg tror han gjorde det fordi Jesus ikke gjorde noen av sine mirakler ut fra sin egen natur, men gjorde dem som et menneske som arbeidet igjennom og ved Den hellige ånd som bodde i ham. Derfor drev Jesus ut onde ånder ved Den hellige ånds kraft. Vi ser at Jesu mirakler begynner å skje etter han ble døpt og det var da Den hellige ånd dalt ned på ham i form av en due.
Jesus kom som et menneske for å fullføre Guds lov og for å bli offer for synd. Han gjorde det som et menneske. Da han motstod djevelens fristelse siterte han fra Bibelen – som et menneske. Han stolte ikke på sin guddommelige natur da han utførte sin jordiske oppgave i Israel. Som et menneske ble han fristet og som et menneske motstod han fristelsen ved å bruke Guds ord. Han kastet ut onde ånder ved Den hellige ånd og ikke ved sin egen guddommelige natur. Derfor ble Jesus frsitet som menneske og ikke som Gud. Han stolte ikke på at hans guddommelige ”side” skulle hjelpe ham. Han stolte isteden totalt på Faderen, Den hellige ånd og Guds ord til å overkomme de fristelsene som kom i hans vei.
Derfor konkluderer jeg at Jesus kunne ikke synde, men han kunne bli fristet: dvs. Han kunne få en syndefull mulighet presentert for seg – som det ble presentert for Gud i ørkenen – men Jesus ville ikke ha syndet.
