av Ryan Turner

Innledning

Den muslimske religionen er en av de raskest voksende religioner, om ikke den raskeste, i hele verden. Blant de mange forskjellene fra den kristne tro, er at den fornekter Jesu korsfestelse og oppstandelse.  Uansett hvordan muslimene prøver å forklare det,  med erstatningsteorien  (en annen person ble korsfestet i Jesu sted), opphentings teorien (Jesus ble reddet fra korset og tatt opp til himmelen) eller besvimelses teorien (Jesus døde ikke på korset, han besvimte bare og overlevde alle grusomhetene), benekter alle teoriene at Jesus stod opp igjen. Den islamske troen er ikke et ”svar” på kristendommen. Koraan benekter klart at Jesus ble korsfestet, se Surra 4:157-158 som sier: ”157 «Se, vi har drept Messias, Jesus, Marias sønn, Guds sendebud!» Men de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det fortonet seg slik for dem. De som er uenige om ham, er i tvil med hensyn til dette. De har ingen kunnskap om det, men følger formodninger. De har ikke drept ham med sikkerhet. 158 Tvert imot, Gud har tatt ham til Seg. Gud er mektig, vis. “¹Abdullah Yusuf Ali, The Meaning of the Holy Qur’an, Tenth Ed. (Beltsville, MD: Amana, 1999), 235-36.

Muslimenes syn

Den velkjente  oversetter og kommentator, Yusuf Ali sier: ”Koraanens lære er at Jesus hverken ble korsfestet eller drept av jødene…²Ali, 236. Den muslimske apologet og forfatter Ahmed Deedat er enig, ”Når det gjelder korsfestelsen blir muslimene fortalt i klart språk i Koraan..de drepte ham ikke, ei heller korsfestet de ham.”³Josh McDowell and John Gilchrist, The Islam Debate (San Bernardino: Here’s Life Publishers, 1983), 143. Vi kan slutte oss til at Koraanens lære er at Jesus døde ikke ved korsfestelse. Dette er i direkte motsetning til kristendommen som sier at det er ingen frelse uten ved korset (Mat 26:28; Mar 14:22-24; sml. 1 Kor 1:18). La oss sette all teologi til side. Hva sier bevisene? Døde Jesus virkelig på korset eller var han bare tilsynelatende død?

De historiske fakta

Nr.1 Øyenvitner

Det er mange bevis som kan brukes til å bekrefte det historiske riktige i Kristi korsfestelse, men jeg vil bare benytte meg av noen få. Det første beviset er øyenvitners forklaring. Mange muslimer tror ikke at det finnes beretninger fra øyenvitner. En muslim sier sågar: ” ikke en eneste av de kristne var vitne sammen med dem (jødene). Apostlene holdt seg langt unna pga. frykt, og ikke en eneste av dem var vitne til korsfestelsen.⁴Ibn Taymiyya, A Muslim Theologian’s Response to Christianity, ed. and trans. Thomas F. Michel (Delmar, NY: Caravan Books, 1984), 110, in Norman L. Geisler and Abdul Saleeb, Answering Islam: The Crescent in Light of the Cross, Second Edition (Grand Rapids: Baker, 2002), 280.

Dette argumentet baserer seg hovedsakelig på Mat 26:56 som sier: “Da forlot alle disiplene ham og flyktet.”⁵See also Mark 14:50.  All Biblical quotations unless otherwise noted are from the King James Version. Enskjønt mange av disiplene flyktet var noen vitner fra avstand (Mark 14:54). Det var også en anonym disippel som Jesus, hengende på korset, bad om å ta hånd om Maria (Joh 19:26-27). Evangeliet etter Lukas  forteller også : “En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham.” (Luk 23:27). I tillegg til disse menneskene allerede nevnt, finnes det utallige referanser til jødiske ledere (Mat 27:41; Mar 15:31) romerske offiserer (Mat 27:54; Mar 15:39; Luk 23:47) og soldater (Mat 27:35; Mar 15:224; Luk 23:35 og Joh 19:18,23) som alle var vitne til Jesu korsfestelse. For muslimene å argumentere at korsfestelsen ikke er historisk stemmer simpelthen ikke med de historiske fakta fordi det var en mengde med vitner til at romerne korsfestet Jesus.

Nr. 2 Medisinske bevis

I lys av øyenvitners forklaringer er det sterke medisinske bevis for det er et historisk faktum at Jesus døde, slik som det gjengis i evangeliene. Før vi ser på de medisinske fakta  er det på sin plass og nevne at romerne visste hvordan de skulle korsfeste noen. Å si at romerne tillot Jesus å unnslippe fra korset er tull. Romerne visste hvordan de skulle henrette noen og de visste også når noen var døde.

Når det gjelder de spesifikke medisinske bevisene så kommer evangeliene med helt spesielle opplysninger om hva en som er blitt korsfestet ville oppleve. Først, før Jesus ble korsfestet, i Getsemane have, forteller evangelisten Lukas at Jesus “.. han begynte å svette blod.” (Luk 22.44)

I hht. Alexander Metherell, en lege og doktor (PhD): “Det er et kjent medisinsk faktum og kalles hematidrose”⁶Lee Strobel, The Case for Christ: A Journalist’s Personal Investigation of the Evidence for Jesus (Grand Rapids: Zondervan, 1998), 195. 6B http://www.apologeticspress.org/articles/2223 Senere  erkjenner han at et voldsomt stress, slik som Jesus led, kunne forårsake blodsvetting. Det fines en lang rekke med vitenskapelige avhandlinger om dette fenomenet som alle bekrefter at et menneske under enormt stress kan begynne å ”svette blod”.

For det andre, Jesu ønske om å få noe å drikke mens han hang på korset. Dette bekrefter det faktum at det er stor sannsynlighet for at han opplevde en annen medisinsk tilstand kalt hypovolemisk sjokk som ville være forårsaket av han blødde. I hht. Metherell gjør et hypovolemisk sjokk fire ting med kroppen: 1. hjertefrekvensen øker for å pumpe blod som ikke er der, pga blodtapet,  2. Blodtrykket faller og forårsaker besvimelse eller kollaps, 3. Nyrene slutter å fungere for at kroppen skal beholde den væsken den har igjen og 4.  Personen blir meget tørst fordi kroppen krever væske for å erstatte blodet som er mistet.⁷Ibid., 196.

For det tredje, hendelsen med spydet som Jesus ble stukket i siden med, bekrefter at Jesus virkelig døde på korset. Angående dette sier Metherell at hypovolemisk sjokk forårsaker hurtig hjerteslag som igjen forårsaker perikard-effusjon (veske i hjerteposen).⁸Ibid., 199. Evangeliet etter Johannes bekrefter dette faktum i Joh 19:34 som sier: ”.. men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.” Metherell fortsetter ” Spydet trengte sannsynlig igjennom lungen og inn i hjertet, så når spydet ble trukket ut igjen rant det ut noe  veske fra hjerteposen og lungene. Dette ville se ut som vann”⁹Ibid. På grunnlaget av dette  kan ”The Journal of the American Medical Association” rettferdiggjøre sin konklusjon ”..oversettelser basert på antagelsen om at Jesus ikke døde på korset synes å stå i motsetning til moderne medisinsk kunnskap”¹⁰The Journal of the American Medical Association (March 21, 1986), 1463, in Geisler and Saleeb, 236.

Nr. 3 Tidlige tros erklæringer

I tillegg til de medisinske bevisene som bekrefter den historiske korrekthet av den evangeliske fortelling er det  bevis fra tidlige kristne trosbekjennelser: Lukas 24.34, deler av Fil 2 og 1 Kor 15.¹¹Gary R. Habermas, The Historical Jesus: Ancient Evidence for the Life of Christ (Joplin, MO: College Press, 1996), 145, 149, 153. Den trosbekjennelsen som gir det sterkeste beviset for døden og oppstandelsen til Jesus, er i 1 Kor 15:3-5 som sier: ” 1 Kor 15,3-5  Jeg overleverte helt fra begynnelsen av det som jeg selv hadde mottatt, at Kristus døde for våre synder slik som Skriftene hadde sagt. 4 Han ble begravet, og tre dager senere stod han opp fra graven, akkurat som profetene hadde forutsagt. 5 Han ble sett av Peter og senere av de øvrige tolv..” Disse få versene er bare en del av en mye lengre erklæring fra Paulus om at Jesus viste seg etter oppstandelsen. Versene 6-8 fortsetter med å beskrive at 500 mennesker, Johannes og apostlene og Paulus selv så ham.  Noen akademikere betviler det faktum at trosbekjennelsen fortsetter forbi vers 5, men som Gary Habermas sier: ”..det er enighet mellom så å si alle akademikere at trosbekjennelsen i det minste inkluderer versene 3, 4 og 5”¹²Gary R. Habermas and Antony G. N. Flew, Did Jesus Rise from the Dead?, ed. Terry L. Miethe (San Francisco: Harper & Row Publishers, 1987), 161. Akademikere tror at 1 Kor 15:3-5 er en trosbekjennelse pga en rekke ting. Først, det er visse ord i teksten som indikerer at det er en tradisjon som gis videre. William Lane Craig sier at bruken i teksten av uttrykket: ”og at ” hele tre ganger viser til at dette er en tradisjon som føres videre.¹³William Lane Craig, “The Empty Tomb of Jesus,” in In Defense of Miracles: A Comprehensive Case for God’s Action in History, eds. Douglas Geivett and Gary R. Habermas (Downers Grove, IL: Inter Varsity Press, 1997), 249. Det er bruken av andre ord også som understøtter denne teorien, for eksempel ”overgav”, ”mottok”.¹⁴Habermas, The Historical Jesus, 153. For det andre er det mange ord som Paulus ikke ville brukt: ”for våre synder, ”etter skriftene” ”han oppstod”, ”tredje dag”, ”han blev sett” og ”de tolv”. Dette understøtter teorien om at Paulus sannsynligvis ikke har skrevet dette på egenhånd.¹⁵Ibid., 154. Dette er bare noen få av grunnene til at akademikere tror at dette  er en trosbekjennelse og ”..talrike kritiske teologer daterer denne teksten til fra tre til åtte år etter Jesu korsfestelse.”¹⁶Ibid.

Det er sterke bevis på at 1 Kor 15 inneholder en tidlig trosbekjennelse, men spørsmålet kommer: Hvordan kan  akademikerne datere denne trosbekjennelsen? De starter gjerne med Jesu korsfestelse til 30 e.Kr. til Pauli omvendelse som fant sted omkring 33-35 e.Kr.¹⁷Ibid., 155. De fortsetter med Paulus eget vitnesbyrd i Gal 1,18” Først tre år senere drog jeg til Jerusalem for å få høre mer gjennom Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager.[Kefas: apostelen Peter. Se Joh 1, 42.] På grunn av det enkle faktum at Paulus forteller når han dro til Jerusalem kan vi plassere denne hendelsen til omkring 36-38 e.Kr. Og under dette oppholdet i Jerusalem mottok antagelig Paulus denne trosbekjennelsen. Habermas er enig: ”.. tilstedeværelsen av både Peter og Jakob i listen over tilsynekomster (1 Kor 15:5-7) indikerer sannsynligheten av at Paulus mottok denne trosbekjennelsen fra apostlene da han besøkte Jerusalem¹⁸Ibid. Vi kan derfor slutte oss til på bakgrunn av de ovennevnte bevis at  trosbekjennelsen  er laget innen 8 år fra korsfestelsen. I tillegg til det, dersom man antar at Peter hadde denne trosbekjennelsen i noen år før Paulus fikk den må man akseptere at trosbekjennelsen antagelig er jevngammel med korsfestelsen.¹⁹Ibid.

I tillegg til det faktum at trosbekjennelsen er fra korsfestelses tiden, viser den til øyenvitners beretninger om at Jesus viste seg etter oppstandelsen. Vers fem sier: Han ble sett av Kefas, deretter av de tolv..” Dette verset impliserer at disiplene så Jesus samlet. Habermas sier ”..selv om vi tar den kortere trosbekjennelsen og stopper ved vers fem har vi fremdeles øyenvitners rapport om en felles opplevelse – Jesu viste seg for de tolv”.²⁰Habermas and Flew, 85. Dette må tas som et sterkt bevis for Jesu korsfestelse og oppstandelse. Ikke bare er trosbekjennelsen tidlig, men den inneholder øyenvitners beretning. Videre siden trosbekjennelsen bekrefter Jesu død og oppstandelse er dette et sterkt bevis på at disse hendelsene fant sted. Siden  dette materialet uten tvil er fra en tidlig tid  viser den det faktum at Jesu etterfølgere trodde at Jesus døde. I lyset av vitnesbyrd om Jesu oppstandelse viser det til en død på en eller annen måte. Uten Kristi død, ingen Kristi oppstandelse og en oppstandelse forutsetter en død på en eller annen måte. Derfor må man si at 1 Kor 15 (Jesus viser seg etter oppstandelsen) er et sterkt bevis på at Jesus virkelig døde på korset.

Sammen med denne tidlige trosbekjennelsen finnes det også prekenmateriale som bekrefter korsfestelsen, se  Apostlenes gjerninger. I sin oppsummering av trosbekjennelser i NT nevner Habermas fem spesielle steder i Apostlenes gjerninger som nevner korsfestelsen.²¹Acts 2:23; 2:36; 4:10; 5:30; 10:39 in Habermas, 151. John Drane sier om disse stedene. ”..det kan ikke være noen tvil om at i disse første kapitlene har forfatteren av Apostlenes gjerninger tatt vare på materiale fra veldig tidlige kilder”²²John Drane, Introducing the New Testament (San Francisco: Harper and Row, 1986), 99, in Habermas, 149. Disse versene i tillegg til trosbekjennelsen i 1 Kor 15 gir oss helt spesielt bevis for at Jesus døde på korset. Blant de mange årsakene til at  akademikerne tror at dette er trosbekjennelser er den u-utviklede teologien i dem.²³Habermas, 149. I Apg 2:23 erklærer Peter:  ” Han ble utlevert til dere slik Gud hadde bestemt. Med hjelp av romerne naglet dere ham til korset og drepte ham.” Peter understreker dette i  Apg 2,36: ”Derfor sier jeg klart til alle i Israel,” fortsatte Peter, “Gud har gjort den Jesus som dere korsfestet til Messias.” Som vi ser har vi disse tidlige vitnesbyrdene som antyder korsfestelse, men vi har også prekenene til apostlene som har klar referanse til Jesu korsfestelse.

Nr. 4 Disiplenes endring og dannelse av kirken

Et annet sterkt bevis på korsfestelsen og Jesus oppstandelse  har vi i endringene hos disiplene og dannelsen av den tidlige kirken. Det er et historisk faktum at den første kirken oppstod i det første århundre. Dette er noe muslimer og de kristne er enige om. Men hypotesen om at Kristus ikke døde på korset er ikke ansvarlig for dette fenomenet. Som vi har vist var det mange mennesker som var vitne til Jesus korsfestelse; så dersom disiplene begynte å preke om en  korsfestet og oppstanden Messias som det står i Apostlenes gjerninger, kunne disse vitnene ha vist Jesu kropp dersom han ikke var død. James Packer sier ganske riktig: ..”hvordan kunne Jesu oppstandelse blitt proklamert med hell i Jerusalem dersom hans legeme kunne blitt vist?”²⁴Habermas and Flew, 149 Således er en hvilken som helst ikke-korsfestelses teori bare tull.

Nr. 5 Mangel på teorier som utelukker korsfestelse

De naturalistiske teoriene er simpelthen ikke tilstrekkelig til å forklare de ovennevnte bevisene. Når muslimene ikke tror at Jesus døde på korset forklarer det ikke særlig godt hvordan den kristne kirken kunne oppstå. Det er vist at de kristne preket død og oppstandelsen  ekstremt tidlig i kirkens historie og mange av dem døde for troen sin. Å anta at disiplene ikke visste at Jesus døde på korset og stod opp igjen, går ikke særlig godt sammen med det faktum at vi har tidlige øyenvitners erklæringer om Jesus død og oppstandelse. For det andre å si at disiplene visste at Jesus ikke døde på korset, men til tross for dette preker at det hendte, er absurd. Folk går ofte i døden for ting de tror er sant, men for dem å dø for noe de visste var usant, er bortenfor all sannsynlighet. Vi kan konkludere med at pga. øyenvitners forklaringer, medisinske fakta, at Jesus viste seg, og opprettelsen av den kristne kirke gjør korsfestelsen til et historisk faktum som alle muslimer må tenke nøye igjennom.