Bibelen sier at det eksisterer bare en Gud igjennom alle tider og i evighet. (Jes 43:10; 44:6,8;45:5, osv) Men hvordan er egentlig Gud? Er han en treenighet eller ikke? Svaret har blitt debattert igjennom århundrer, spesielt etter at de ikke-kristne sektene (Jehovas vitner, Mormonene, Kristadelfianene osv.) har oppstått. Til tross for deres angrep på Treenigheten og andre, har den kristne kirken oppdaget hva Bibelen sier om Gud og personen Jesus. Det følgende er en presentasjon av tre viktige kristne doktriner som til sammen besvarer nesten alle spørsmål som har blitt reist av de anti-ortodokse falske lærere som har oppstått i de siste dager. Når jeg sier ”nesten alle spørsmål” mener jeg nesten alle innvendinger fordi de fleste av dem faller i noen få kategorier som alle besvares med de samme kristne læresetningene.

Uheldigvis er det mange i de forskjellige sektene som ikke vil akseptere de vanlige svarene på innvendingene de kommer med, siden de har blitt lært opp til at Treenigheten er falsk. Men mange av dem fortsetter bare å gjenta de samme spørsmålene uten å lytte til svarene. De fortsetter villig og ignorerer de kristne læresetningene som vil influere diskusjonen om Treenigheten og personen Jesus. Denne artikkelen er et forsøk på å regne opp tre viktige bibelske læresetninger og så anvende dem på de forskjellige innvendinger som kritikerne stiller. På denne måten kan kristne og sektmedlemmer bli bedre informert om Bibelens stilling som den historiske kristne kirke har hatt siden den ble dannet.

Treenigheten

Treenigheten er læren som sier at det er bare én Gud som eksisterer som tre samtidige og evige personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Med ”person” mener jeg her karaktertrekkene selvbevissthet, tale, å ha en vilje, følelser osv. Derfor er det tre personer. Faderen er ikke den samme personen som Sønnen; Sønnen er ikke den samme som Den hellige ånd; og Den hellige ånd er ikke den samme som Faderen. For hver av dem har en vilje og snakker med hverandre og til mennesker. De er ikke tre forskjellige guder og er ikke tre forskjellige eksistenser. De er tre forskjellige personer; dog er de alle én Gud. De er i perfekt harmoni og består av én substans. De eksisterer sammen i evighet, er like og like mektige. Om en av dem ble fjernet ville det ikke eksistere en Gud.

Den Hypostatiske Union

Den hypostatiske union er læren at Guds Ord ble kjød og at vi kaller ham Jesus. Jesus er derfor Gud legemmeliggjort. Han er ikke halvt Gud og halvt menneske. Han er fullstendig guddommelig og fullstendig menneske.  Dvs. Jesus har to adskilte naturer, guddommelig og menneskelig. Som Skriften sier:” I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ….Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, ” (Joh 1,1,14). Det betyr at det guddommelige Ordet ble kjød i personen Jesus, som således er både menneske og Gud av natur. Den guddommelige naturen ble ikke endret. Den ble ikke forandret i denne unionen. Den guddommelige hellige naturen av Ordet forblir som den er.

Videre, Jesus er ikke bare et menneske som hadde Gud ”inne i seg” ei heller er han et menneske som ”manifesterer det guddommelige prinsipp”. Han er den andre personen i Treenigheten. “Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord” (Heb 1:3). Jesu to naturer er ikke blandet sammen heller ikke er de kombinert til en ny Gud/menneske natur. De er forskjellige, men oppfører seg som en enhet i personen Jesus. Dette kalles Den hypostatiske union. Hypostatic Union.

I sin inkarnasjon ble Jesus for en stund gjort lavere enn engler (Heb. 2:9) og var under loven (Gal 4:4).  Det betyr at Jesus underla seg de begrensninger et menneske har (Fil 2:5-8). Med andre ord: han var et menneske og som et menneske vokste han høyere, spiste, ble klokere osv. Slik som man ville forvente av et reelt menneske.

”Communicatio Idiomatum”

Uttrykket ”Communicatio Idiomatum” (latin: kommunikasjon av egenskaper) er læren som tilskriver både guddommelig og menneskelig natur til den ene personen Jesus. Det betyr at Jesus kunne ha både guddommelig og menneskelig natur. Derfor kunne han si at han hadde herlighet hos Faderen før verden ble til (Joh 17:5). Han kunne si at han steg ned fra Himmelen (Joh 3:3) og han kunne også gjære krav på å være allestedsnærværende  (Mat 28:20) enskjønt mennesket Jesus begynte sin eksistens på jorden da han ble unnfanget i Marias liv.

Dette er livsviktig når vi snakker om soningen. Jesu offer var guddommelig, på samme tid menneskelig i natur. Jesus døde. Men vi vet at Gud kan ikke dø. Når den guddommelige naturen ikke døde hvordan kan vi da si at Jesu offer var guddommelig? Svaret ligger i at Jesus var både menneske og Gud av natur. Derfor siden personen Jesus døde var hans død av uendelig betydning fordi guddommelige egenskaper ble tilskrevet personen i hans død.

Svar på innvendinger

Det følgende er et omriss av de vesentlige innvendingene som reises av kritikere av Treenigheten  og Kristi guddommelighet. Legg merke til at det er mange spørsmål som besvares på samme måte. Svarene vil ofte referere til de tre ovennevnte doktriner.

1. 1.    Ordet Treenighet finnes ikke i Bibelen.
   1. Dette har ingen betydning for om Bibelen lærer eller ikke lærer denne doktrinen. Ordet ”monoteisme” finnes heller ikke i Bibelen, men Bibelen lærer klart dette. Er derfor monoteisme ikke sant fordi ordet ikke er brukt i Bibelen?
2. 2.    Det finnes ikke noe enkelt Bibel vers som lærer om Treenigheten
   1. Doktrinen om Treenigheten Trinity kommer man frem til ved systematisk å studere Skriften. Med andre ord du må se på hele Skriften for å finne det ut. Vi finner mange vers hvor Faderen kalles Gud (Fil 1:2), Sønnen kalles Gud (Joh 1:1,14) og Den hellige ånd kalles Gud (Apg 5:3-4). Vi finner at alle tre er involvert i oppstandelsen (Faderen, 1 Joh 3:20; Sønnen Joh 16:30; 21:17; Den hellige ånd, Rom 8:11). VI ser at alle sammen er allvitende (Faderen 1Joh 3:20: Sønnen, Joh 16:30;21:17; Den hellige ånd, 1 Kor 2:10-11) osv. Slik kan man se at Treenigheten finnes i hele Bibelen ikke bare i deler av den.
   2. Det er vers som antyder Treenigheten siden det nevner all tre samtidig. Så å si at det ikke finnes noe enkelt verssom lærer Treenigheten er ikke absolutt korrekt.
      1. Matt 3:16-1 7, ” Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: “Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.”
      2. Matt 28:19, ” Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn”.
      3. 2 Kor 13:13, ” Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!”
3. Treenigheten er tre separate guder
   1. Denne innvendingen demonstrerer en mangel på forståelse av Treenighets doktrinen Trinity som per definisjon er monoteistisk. Så en slik kritikk  er ugyldig fordi den ikke er basert på hva Treenigheten virkelig er. Den er én Gud som tre personer.
4. Tre guder kan ikke være én Gud
   1. Denne innvendingen demonstrerer mangel på forståelse av Treenighet doktrinen. Først av alt så er ikke Treenigheten tre guder. Derfor er innvendingen ugyldig siden den ikke er basert på hva Treenigheten er. Treenigheten er én Gud som tre personer.
5. Tre personer kan ikke være én person.
   1. Doktrinen om Treenigheten sier ikke at Gud er én person. Innvendingen er ugyldig. Treenigheten er én Gud som tre personer.
6. Treenigheten er ulogisk
   1. Det finnes ikke noen logisk grunn til at Treenigheten ikke kan være en mulighet. En analogi kunne være tid som er fortid, nåtid og fremtid. Hver enkelt del av tiden er ikke en annen, likevel er de tid alle tre. Om tid er tre forskjellige ting, hvorfor kan ikke Gud være det?
   2. Det kan være lurt å spørre kritikeren  hvilke logiske premisser som eksisterer som forbyr eksistensen av Gud som tre personer. Om kritikeren svarer at det kan ikke finne sted, kommer han med en mening uten fakta eller  en fornuftig forklaring.
7. Treenigheten er en hedensk ide
   1. Å si at den er hedensk gjør den ikke hedensk. Mange av kritikerne vil si at det er en ide kopiert fra hedenske religioner og vil nevne andre religioner med triader. Triader er tre separate guder. Treenigheten er  én Gud. Det er ikke det samme. Påstanden er derfor ugrunnet.
   2. Men selv om det skulle ha vært andre kulturer med triade guder betyr ikke det at kristendommen har lånt ideen eller endret den. Treenigheten finnes i Det gamle testamentet. Det er mange vers i GT many verses in the OT som inneholder mange referanser til den éne Gud.
      1. 1 Mos 1:1,26; Job 33:4;
      2. 1 Mos 17:1;18:1, 2 Mos 6:2-3;24:9-11;33:20; 4 Mos 12:6-8; Sal 104:3;
      3. 1 Mos 19:24; sammen med Amo 4:10-11; Jes 48:16
8. Jesus kan ikke være Gud fordi han ikke visste alle ting, han sov, ble klokere, sa at Faderen er større enn ham osv.
   1. Denne innvendingen er kanskje det mest alminnelige angrepet. Innvendingen tar uheldigvis ikke i betraktning Den hypostatiske union  Som sier at Jesus har to naturer: guddommelig og menneskelig. Som mennesket rettet Jesus seg etter sine begrensninger som menneske, ble gjort lavere enn englene (Heb 2:9), snakket om sin posisjon, og var under loven (Gal 4:4) slik at han hadde lovfestede forpliktelser. Derfor kunne Jesus sove, bli klokere og si at Faderen var større enn han. Men dette stryker ikke ut at Jesus var guddommelig siden det refererer til hans menneskelighet og ikke hans gudommelighet. Det er andre vers som viser hans guddommelighet slik som da han sa: ” Jesus svarte: “Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.” (Joh 8:58 sammen med 2 Mos 3:14). Han ble kalt Gud av Gud i Heb 1:8 ”Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står til evig tid,  rettferds stav er din kongsstav.” og Joh 1:1,14 sier at han er: ”..Ordet var Gud.. og ordet ble kjød” Det betyr at Jesus er både guddommelig og menneske og som et menneske ville han vokse, sove og lære. Det betyr at Jesus hadde en menneskelig natur, ikke at han ikke hadde en guddommelig natur.
9. Jesus kan ikke være Gud fordi det ville bety at Gud har endret seg.
   1. Den Hypostatiske Union lærer at den guddommelige natur til Ordet ikke endret seg da den ble forenet med den menneskelige naturen i den ene personen Jesus. Den Hypostatiske union opprettholder at det er to klare naturer: guddommelig og menneskelig. Per definisjon kan ikke Gud endre seg. Likevel sier Bibelen at ”..Ordet var Gud .. og Ordet ble kjød..” (Joh 1:1,14). Per definisjon: den guddommelige natur endrer seg ikke. Derfor  forandret ikke den guddommelige natur seg når den ble forenet med det menneskelige i personen Jesus. Igjen den Hypostatiske union sier at i den ene personen Jesus er det to klart adskilte naturer: guddommelig og menneske. Sålede endret ikke den guddommelige naturen seg.
   2. En illustrasjon av dette konseptet ville være den  bibelske doktrinen om ekteskapet hvor mann og kvinne blir ett.(1 Mos 2:24). Enskjønt man og kvinne er  klart to, sier Bibelen at de er ett i kjødet. Ble mannen og kvinnen endret i sin natur da de ble gift? Sluttet de å være mann og kvinne? Absolutt ikke. På samme måte ble ikke det guddommelige endret da det ble forenet med det menneskelige i en person.
10. Jesus kan ikke være Gud fordi det ville bety at Gud døde og Gud kan ikke dø.
    1. Jesu offer var guddommelig så vel som menneskelig av natur. Jesus døde. Men vi vet at Gud kan ikke dø. Så om den guddommelige naturen ikke døde hvordan kan vi da si at det var et guddommelig offer? Svaret er at de guddommelige og menneskelige attributter  var tilskrevet personen Jesus. Således siden personen Jesus døde var hans død av uendelig verdi fordi de guddommelige egenskaper ble tilskrevet Hans person i døden. Dette kalles Communicatio Idiomatum.¹Achtemeier, Paul J., Th.D., Harpers Bible Dictionary, (San Francisco: Harper and Row, Publishers, Inc.) 1985.