I Det gamle testamentet sier Gud: “Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter.” (2 Mos 20,8-10) Vanligvis kom jødene sammen på Sabbaten, som er lørdag, stoppet alt arbeid og tilbad Gud. Jesus gikk til synagogen på lørdag for å lære (Mat 12:9; Joh 18:20) på samme måten som apostelen Paulus (Apg 17:2; 18:4). Hvordan kan det ha seg at vi tilber på søndag når vi i GT beordres til å holde Sabbaten og i NT ser vi at jøder, Jesus og apostlene gjør det samme?

Først og fremst: Av alle ti budene i GT (2 Mos 20:1-17) er det bare 9 som gjengis i NT (Seks i Mat 19:18; mord, hor, tyveri, falsk vitnesbyrd, hedre foreldrene, tilbede Gud;og i Rom 13:9: begjære.  Korrekt tilbedelse av Gud er dekket i de tre første bud). Budet som er utelat er budet om Sabbaten. Isteden sier Jesus at han er herre over Sabbaten (Mat 12:8).

Under skapelsen hvilte Gud den syvende dagen. Men Gud er allmektig, han blir ikke trett. Han trenger ikke å ta en pause for å hvile. Så hvorfor sies det at Gud hvilte? Årsaken er enkel nok: “Og han sa til dem: Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.” (Mark 2,27) Med andre ord, Gud opprettet Sabbaten som en hviledag for sitt folk, ikke fordi han trengte en pause, men fordi vi er dødelige og trenger hviletid til å fokusere på Gud. På denne måten blir både kropp og sjel fornyet.

Etter GT lovsystem var det nødvendig som en del av det totale moralske, legale og offersystemet hvorigjennom det jødiske folket tilfredsstilte Guds krav til oppførsel, regjering og syndetilgivelse. Sabbaten var en del av dette systemet.  For å forbli i Guds velvilje var det nødvendig å holde på Sabbaten. Om man ikke holdt Sabbaten hadde man syndet og ville ofte bli straffet. (Jes 18:4; Rom 6:23; 3 Mos 13:1-9: 4 Mos 35:31; 3 Mos 20:2)
Men med Jesus soning trenger vi ikke å holde Loven for å bli rettferdiggjort. Lovens krav ble oppfylt i Kristus. Vi kan nå hvile fra Loven. Vi har nå en kontinuerlig “Sabbat”.

Har vi da tillatelse til å tilbe på søndager?

I NT er det mange eksempler på at vi ikke trenger å holde den syvende dagen som Sabbat.

“Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! 6 Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren – han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud.” (Rom 14,5-6)

Hele Rom 14:1-12 er verd et nærmere studium. Instruksjonen her sier at enhver må være overbevist i sitt eget sinn hvilken dag de vil dedikere til Gud. Om syvende dag Sabbat var et krav, da kunne ikke valget være menneskets, men var Guds valg. For meg er dette verset tilstrekkelig til å besvare  spørsmålet fullt og helt. Videre:

”La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! 17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til. (Kol 2,16-17)”

Legg merke til rekkefølgen i versene overfor. Høytid er årlige foreteelser,  nymånedager er hver måned, Sabbat er ukentlig. Ingen skal dømme deg for dette. Sabbaten er definert som en skygge, virkeligheten er Jesus. Jesus er vår Sabbat. Om noen fordømmer deg fordi du tilber på Sabbaten er det galt. På samme måte om du setter søndagen foran lørdagen, alt du trenger, er å være overbevist i sinnet ditt, og da er det korrekt. (Rom 14:5-6)

Finnes det noe bevis i NT at de kristne møttes på søndagen?

”På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulle fare derfra neste dag. Han drog ut sin tale like til midnatt. (Apg 20,7)

Den første dagen i uken er søndag og det var den dagen de samlet seg. Dette utsagnet kan lett tas som eksempel på at kirken samledes på søndager, men det er ikke nødvendigvis slik. Versene nevner to betydningsfulle ting: brødsbrytelse (nattverd) og en preken. I tillegg introduserte Lukas både den romerske måten  og den jødiske måten for å telle dager. Den jødiske var fra solnedgang til solnedgang. Men Lukas bruker den romerske måten: fra midnatt til midnatt. (Luk 11:5; Apg 16:25; 20:7; 27:27) Dette er et punkt som viser at det jødiske systemet for Sabbaten ikke var det eneste system som ble brukt av Lukas.

Om Sabbaten var obligatorisk hvorfor bruke et ikke-jødisk system?

”Når det gjelder innsamlingen til de hellige, så skal også dere gjøre det slik som jeg har ordnet det for menighetene i Galatia! 2 På den første dag i uken skal hver av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til, for at ikke innsamlingen først skal begynne når jeg kommer.” (1 Kor 16,1-2)

Legg merke til at Paulus her beordrer menighetene til å samles den første dagen i uken og legge penger tilside. Det høres ut som tiende. Den  dagen kirken er instruert i å samles er altså søndag, den første dagen i uken.  This is the paragraph that is difficult with the above Biblical reference, since it does NOT istruct the church to come together.Det var den dagen Galaterne skulle legge penger tilside for kollekt. Er dette en offisiell tilbedelsesdag  satt tilside av kirken? Du får avgjøre. Gjelder dette verset for kristne i dag? Det gjør det så absolutt.

”Jeg var borttrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: 11 Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.”(Åp 1,10-11)

The New Bible Dictionary sier angående uttrykket ”Herrens dag” i Åp 1:10: ”Dette er den første bevarte forekomst i kristenlitteratur om “Te kuriake hemera.” en adjektival konstruksjonen som tyder på at det var en formell utpeking av kirkens tilbedelse dag. Som sådan brukes det tidlig i det 2. århundre “(Ignatius, brev til Magnesians, 1. 67).

I mange kirker i dag brukes uttrykket Herrens dag for å betegne søndagen på samme måten som i det andre århundret.

Jeg håper dette er bevis nok til å overbevise deg om at man ikke behøver å tilbede på lørdager. Vi har frihet til å tilbe på den dagen vi tror er riktig (Rom 14:1-2). Og ingen burde bebreide oss for det. Vi er fri i Kristus og ikke under Loven (Rom 6:14)

Konklusjon

Syvendedags adventistene har all rett til å tilbede på lørdagen og det bør de gjøre dersom de er overbeviste om at det er riktig. Men dersom noen i deres kirke skulle kreve at en annen person også skulle tilbede på lørdag som et tegn på at man var ”riktig” kristen eller ”riktig” gjenløst, er det galt.  I hht. Rom 14:1-2 er vi fri.

I tillegg: Søndag er den dagen Jesus stod opp fra de døde. Jødene som  fornektet Jesus fortsatte å tilbe på lørdag, Sabbaten. Men det var de kristne som feiret Jesu oppstandelse og sannsynlig var det den drivende kraften bak at de samles på første dagen i uken.

Denne artikkelen finnes også på Spansk